Turfilosofi og småturer

Forrige helg jobbet vi begge to, men vi var fortsatt gira på å finne på noe spennende denne søndagen som var. De siste årene har det bare blitt mer og mer tur. Korte turer, miniturer, eksepsjonelt korte turer, lange turer, månedsturer, fjellturer, overlandturer, JA, generelt mange turer til all slags områder med ulike mål og meninger.

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Etterhvert som det blir fler og fler turer så er det ganske så ofte jeg får spørsmålet, "har du sluttet å jobbe, Andreas". Hehe, det er jo litt moro for jeg har en 100% stilling ved siden av alle turene. Som de fleste som kjenner meg så vet de nok at jeg er i overkant glad i legge ut bilder på Instagram.

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Ikke alle turer trenger å være like store. Hva med en tur på vei hjem fra jobb?

Hverdagsmulighter Mange av bildene mine på Instagram er rett og slett fra turer på tur på vei hjem fra jobb. I bilen har jeg en kasse med en Jetboil, kaffe, bestikk og det som skal til for å lage en gode utemiddag. Jeg svipper innom en matbutik og kjøper enkel, god, norsk middagsmat. Grandis hører ikke med her

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Denne helgen som jeg innledet bloggen med så endte vi opp på Vardåsen for å klatre om Søndagen. Et herlig høstvær, men med noen regntunge skyer rundt oss. For å unngå å, gå oss fast på svaberget i regn så valgt vi en enklere, faktisk veldig enkel rute opp til toppen. Vi fikk god trening i taubruk, kilesetting og rapeller på ulike standplass. På vei hjem så svippet vi innom Holmen klatresenter og fikk ut det siste underamene hadde å bidra med. En fin fin bysøndag.

Vardåsen Høsten 2017

Vardåsen Høsten 2017

Høstklatring Bitihorn

Vi sov lenge. Faktisk så sov vi veldig lenge. Marte Høyvik hadde 30 årslag i går. Det ble ikke så veldig sent, men, "Guttakrutt" Kenzo og Fenriz er ikke helt "finttjuna" i magen om dagen. En etter en må de ut. Gjerne rundt kl 0130 for så en ny runde kl 0245. Det er mye som spiller inn på om klatringen skal bli bra og oppladingen med fest, magaskjau og lite søvn er ikke den otimale oppvarmingen.

Hvor går denne storyen? Jo, den går opp Bitihorn. Jeg vil ikke si at det var en anspent stemning i bilen, men det er ikke entusiasme hvertfall. På parkeringen møtte vi Bjørn N. Det er alltid hyggelig. Vi hører gamle klatrehistorier og ikke minst hvor god rypemiddagen hos Rolf var i går. Jeg har vært på middag hos Rolf så ja, den er SÅ god som BJørn sier.

Bitihorn Klatring høst 2017-8.jpg

Vi lette etter klatreføreren for Jotunheimen før vi kjørte avgårde, men den var ikke å finne. Planen var å freestyle opp en en renne vi ikke har gått før. For å gjøre historien kort: "SYYYKEN VAR IKKE PÅ PLASS I DAG". Bail etter 12m opp i veggen. Det var nydelig fjellklatring i stor stil, men den lett overhengende traversen ble for mye i dag. Det ble nedklatring og vi ga oss en nerveberoligende ascent opp en 3+ rute. Digg. Lunsj på toppen og mange gode klatremoves. Fin dag i fjellet.

Rutebeskrivelse: Sett nedfra så tar du den vanlige turiststien opp sørsiden av Bitihdn. Godt merket fra parkeringen i Båtskaret. Ca 30m min rolig gåing til innsteget. Når du kommer opp til platået med snåskavelen tar du til høyre ut mot fremsiden/stupet på Bitihorn. Har du klarvær i bunn så er det lett å se det lysegrønne feltet, ganske langt ventre på toppen. Renna går neste hele veien opp. Det er mange muligheter her og det er ingen spesiell rute man er bundet til. Velg og vrak. Jeg tar stort sett med kammer når jeg skal klatre på Bitihorn. Jeg mener det er vanskelig å finne gode kileplasseringer i dette området

Klatringen er ev enkel grad, men et fall er haserdiøst. Vi tar normalt ikke med tau og sikring på denne ruta, men denne gangen hadde vi det. Ett 50meter tau er mer enn nok. Det er en blanding mellom løs makkverk, skifer og fast stein. Moro? ja. God tur.