Not all action and adrenalin!

Jizera Mountains

Jizera Mountains tidlig høst 2018 (1 of 12).jpg

Denne ferien var egentlig ment som en solstolferie med en god bok og sand mellom tærna. Siden prisen ikke var helt på vår side så ble det booket en halvlang uke i Tsjekkia i stedet. Vi har syklet, klatret og syklet enda litt mer. I dag var dagen for rolig vandring i Jizera Mountains.

Zuzana forteller at i gamledager så fant de gull i denne elven. Tipper de har plukket alt 

Zuzana forteller at i gamledager så fant de gull i denne elven. Tipper de har plukket alt 

Når Zuzana var en liten jente så var de ofte oppe i fjellene her. Hun husker bakkene og "fjellene" som elendigheten lange og høye, men selv om bakketoppene den gangen var "hatfulle" så er det kanskje her hennes kjærlighet til fjellene begynte. Er det ikke litt rart at det man kanskje "hatet" som liten er noe man setter pris på som eldre?

Kan det sammenlignes med langrenn? det som var kjedelig når man var liten, men som eldre setter stor pris på?

Jizera Mountains tidlig høst 2018 (8 of 12).jpg

Hard fakta Jizera Mountains:

  • Høyeste fjelltopp: Wysoka Kopa 1,127 m
  • Langrenn: Ja, 170km med løyper
  • Sykkel: ja, men oppmerkede stier
  • Hiking: ja, på stier
  • Overnatting: Ja
  • Resturanger: Ja
Jizera Mountains tidlig høst 2018 (10 of 12).jpg

Selv om gullet kanskje er borte så lever det masse liv i elven Jizera River. Langs den flotte elven var det mange flotte bademuligheter. Vi hadde desverre ikke med noe badetøy og det var litt for mange turgåere for nakenbading. Det hadde jo vært for ille om eldre frøken hade seilet over av begeistring over to halvgærne ungdommer( ja, oss) hadde stupt uti elven nakne.

Jizera Mountains tidlig høst 2018 (11 of 12).jpg

Bikexpedition- Pod Smrken (Tsjekkia)

Ferien som skulle inneholde en god bok, en lang hvit strand, deilig badetemperatur og late dager med god god mat, Mohitios og sandaler ble fort byttet ut med Endurosykling, stisykling, klatreturer og Tsjekkisk øl.

SinglTrek pod Smerken

Pod Smrken 2018 (3 of 15).jpg

SinglTrek pod SMerkn er et stinettverk som ligger helt inntil den Polske landegrensen og som vi opplevde så var det fort gjort å surre seg inn i euforisk tilstand, følge stiene blidt og plutselig innse at vi nå var et godt stykke inn i Polen. Singltrek er godt skiltet og stiene er laget av høy kvalitet. Som stibygger på Beitostølen er det stor missunelsen rundt jordsmonnet de har å jobbe med her, er av den langt smoothere typen. Nettverket av stier er planlagt godt og selv om en sti skulle ligge i et bratt parti har de laget gode "switchbacks" som snirkler seg oppover langs skråningene.

Rød sti

Rød sti

Graderingene av stiene er vi ikke helt enige i. Da vi i Norge har ganske klare rettningslinjer for hva som er grønn, blå, rød og sort sti kan det virke som at pod Smrkn kan ha laget sitt eget opplegg. Alle stiene ligger på ca samme nivå, men de sorte er f.eks litt smalere enn de grønne. Joda, de sorte stiene er også litt brattere, ikke fullt så "steinryddet", men sammenlignet med Norsk standard så er sort her ca blå hjemme. Bare litt smalere.

Sort sti

Sort sti

Uannsett hva vi tenker om graderinger så vet dette. Det er fantastisk god flyt i alle stiene. Det er opp og ned, berg og dalbane, små hopp, strøkne doseringer og ikke minst, godt drenerte stier. Det er tydelig at det er noen god stibyggere som har væry involvert samt at det er lett å se at det har vært god økonomisk innsats for å få til anlegget.

Pod Smrken 2018 (14 of 15).jpg
download.jpg
 

Hard Facts

  • Antall km: 80 fordelt på alle nivåer (mest rød og sort)
  • Sykkelutleie: Ja
  • Sykkelvask: Ja
  • Campingmulighet: Ja
  • Sykkelbutikk: Ja
  • Resturant: Ja
  • Downhill: Nei
  • Heis: Nei

Hafjell Bike Park

Zuzana og jeg planlegger ferien våres og vi skal til Tsjekkia for å sykle. Det blir vel noen BikeParks, men mest stisykling. Hafjell er vel Norges råeste sykkelpark, spesielt når man tenker på utvalg, høydemeter og stiprogresjon så vi fikk til en søndagstur for å forberede oss til det store utland!

Hafjell Bike Park Aug 2019 (14 of 31).jpg

Vi kjørte fra Beitostølen lenge før Zuzana egentlig hadde lysst til å stå opp, men med veteranbil, to bikjer, 2 "fjelloverganger" er det bare å stå opp når klokka ringer. Med en kopp kaffe 2 GO, 4 baguetter med smaksløs gulost, en kopp Chai og halv tank så satte vi alle 5 snutene i rettning Hafjell.

Hafjell Bike Park Aug 2019 (16 of 31).jpg

Det er alltid litt spennende å komme til et "nytt" sted. Vi parkerte i skyggen, tok ut gutta for litt luft og gjorde oss klare for "sending it" i Hafjell. Det er sikkert 8-9 år siden jeg syklet på Hafjell sist. For en fjellfant som surrer rundt på sykkelen sin i høyfjellet på Beitostølen er det overvelmende å komme til Hafjell. Det er her de tøffe "shredder" syklen sin hver helg. Det tok ikke lenge før vi møtte superstjerna fra Valdres, Mads "Makken" Haugen. Det er ganske tydelig hvilken målgruppe som reiser hit. På parkeringen står det mange, mange skilt om "Camping forbudt", "no camping". Jeg teller hvertfall 5 campingrigger på den ene parkingen. Haha! Til Hafjell kommer ikke familiefar med kidsa. Her kommer de som vil teste seg selv, bo i bohemske campingbiler, grille FirstPricepølser på propangriller som er fastlenka på sykkelstativet. For å være ærlig, folk kommer for å sykle, vi er her for å sykle, sykle hardt. Ikke kaste bort penga på 200kroners burgere og 60kroners Cola.

Nei takk! Lets SEND IT!

Hafjell Bike Park Aug 2019 (23 of 31).jpg

Hafjell Bike Park

    1. Antall løyper: 15 hovedløyper
    1. Antall km: 28
  • Sort: 5
  • Rød: 4
  • Blå: 5
  • Grønn: 2

Åpningstider: Stort sett helger. Sjekk ÅPNINGSTIDER og PRISER

Hafjell Bike Park Aug 2019 (30 of 31).jpg

Tusen takk til Zuzana, Raymond, Kasper, Samuel, Marie, Christine for en magisk søndag på Hafjell. Enliten takk også Til @Trekbikes, @SportAglie, @Sweet, @Ixsprotection og @IntersportBeitostølen for all support med det beste stashet vi kan be om.

Bikexploring Melbyhøgde rundt

Selv om jeg har syklet mye på Beitostølen så innser jeg hver gang jeg åpner ut.no at det kun er et ganske lite område jeg har oversikt over. Valdres er stort og utmarken er "fri", så ta frem den store krukka med tålmodighet og #exploremore !

Bikexpedition Melbyhøgde-2.jpg

Utgangspunktet for dagens utforsking var nok en gang en 1h eller 2h på Ut.no for så å sykle fra Skammestein til Skølte og inn samme grusvei som i går. I dag var tanken å følge grusveien helt opp til Øyangen og utløpsdemningen som ligger helt i sør av vannet. En demning jeg alltid har hørt om, men aldri besøkt. I dag ble besøket fullført og for en flott demning det er. Det høres faktisk litt merkelig ut, men det er nå en gang at utsikten fra demningen er så nydelig som det kan bli fra en demning i Valdres(vil jeg tro). Utsikten byr på Øyangen, Mugnetind, Bitihorn og til og med et par 2K topper i nord og i sør slingrer den flotte fossebekken seg nedover et illgrønt skogsparti. Vannet? Jo det er krystallklart og blått som på ei reklameposter for Maurtius.

Bikexpedition Melbyhøgde.jpg

Hvis du nøyer deg med å sykle mest mulig og dytte sykkel minst mulig vil jeg foreslå å ta den samme vein tilbake, eller ta nordsiden av fossebekken opp til Beitostølen/Beito/Mørken.

Er du klar for litt "bikepush" ville jeg tatt sykkelen fatt og fortsatt på venstresiden for Øyangen som vi gjorde i dag. Det er noen bratte kneiker i starten, men etterhvert kommer du inn på en fantastisk traktorsti som tar deg helt oppp til Ulvhildområdet. Traktorstien er nok nedlagt for lenge siden, men den blir holdt åpen av noen ivrige stisyklister(som kommer nordafra) og tilsynelatende endel ryttere på hesteryggen. At det ferdes endel hesterlangs denne stien merkes på kvaliteten, men de er med å holde sporet åpent så ta det som det kommer. Det er nok derimot ingen höjdare å sykle/gå denne stien i eller etter regnfall.

Bikexpedition Melbyhøgde-4.jpg

I dag hadde vi følge av helt sikkert 13000 fluer hver av oss og det merket vi på vårt eget humør. Det er innafor å takle de innpåslitne fluene en liten stund, men etterhvert er det lett å miste tempen og sinnet. Det var godt å nå den strøkne grusveien så farten økte og vi etterlot oss fluene skogkanten ved Øyangsli. Turen gikk videre inn i det virale seterområdet Ulvildsete. Det er kanskje ikke seterdriften som vokser, men det popper opp stadig opp nye hytter i dette området. Vi la oss på hjul og satte kompasskurs opp mot toppen av seteren.

Bikexpedition Melbyhøgde-5.jpg
Bikexpedition Melbyhøgde-7.jpg

Fluene gjorde sin ankommst igjen og denne gangen ble det tili høyre og venstre for Zuzana. Jeg kjente vel så godt på det, men min sterke tiltrekning for å komme til toppen gjorde at vi pushet videre. Etter nye 50hm så var det nok for min bedre halvdel. Det var på tide å snu! Menst vi sto der i 30 sek og diskuterte valgmulighetene våres for en fet nedkjøring 4 doblet fluemengden seg så vi kastet oss på syklene og kom oss derifra. Det ble fin, men noe kjedelig nedkjøring, men vi fant en fin traktorvei som ba på litt fart og småhopp. I tillegg så møtte vi på en av favorittdyrene til Zuzana, kyr!

Bikexpedition Melbyhøgde-9.jpg
Bikexpedition Melbyhøgde-10.jpg

Hadde det vært opp til Zuzana hadde hun nok fortsatt sittet i veikanten og klappet kyra, mens jeg hadde sikkert tatt etter og begynte å spise gress i mangel på mat. Vi måtte jo videre og planen var å følge grusveien ned til RV 289 ved Røyne. her gikk det med mange høydemeter så farten var stor og veien fin.

Bikexpedition Melbyhøgde-11.jpg

Det er jo ingen stas å sykle kjeldeig asfalt med to fullblods stisykler så frem igjen med kartet for å lete frem en ny grusvei å sykle tilbake. Det er tross alt mye bedre med grus/traktorvei enn asfaltvei. Rett ved Melbygården gikk det opp en traktorvei og denne veien skulle linke oss sammen med grusveien vi startet turen på. Det ble faktisk noen fine nedkjøringsmetere her også og turen ble avsluttet som en suksess. De helt store stinedkjøringen ble det ikke denne gangen, men vi er mye bedre kjent i området enn hva vi var tidligere i dag.

Noe av gleden ved å sykle på nye området og gamle traktorveier er at man blir bedre kjent i området samt at det er litt moro å se hva grunneier har stående lang pokker inn i skogen. Hva skjedde med denne gule lastebilen? Skulle de hente rundballer og så datt hele bakstillingen av? Hadde de to lastebiler og trengte deler fra den ene for å reparere den andre? Ja, det er jo bare å la fantasien løpe eller høre med bonden.

Bikexpedition Melbyhøgde-13.jpg

> Whats up next??

Bikexploring "Skøltefjorden"

Dagen var ung da jeg sto opp for å gjøre unna litt jobb på nettsiden. Jeg fikk endelig laget "ferdig" utstyrsiden min. Det er mange som lurer på hva jeg har av turoppsett så nå ligger ski, briller, hjelmer og annet div ute på "Mitt utstyr"


Zuzana våknet etterhvert og gutta, Kenzo og Fenriz løp rundt i hagen. Jeg hadde noen tanker om å kunne finne frem til noen fler 1-2h "før/etter jobb turer". Både for sykkel og med løpesko. Det er digg å kunne stå opp for å ha noen gode turer i nærområdet man kjenner til. Det kan være litt ambivalent å bruke de verdifulle fridagene til å lete etter gode turer i skauen og på fjellet, for de fleste "exped" tura blir jo ganske knotete og når man har fri vil man helst ha så gode turer som mulig.

Bikexpedition Skølte.jpg

Dagen ble planlagt i dag tidlig på ut.no, men det var dårlig med frokost, brødmat og lunsjtilbud i skuffen så det måtte bakes scones, kokes egg og brygges kaffe. Klokken 11 var vi på hjul og syklet fra Skammestein og nedover mot Skølte/Dale. Etter at du krysser brua går det nok en 500meter før du svinger inn til høyre og opp en grusa traktorvei. Etter hva jeg husket på kartet skulle det ikke være traktorsti nr 1 til venstre, men nr2. Oppe på høyden så fant vi traktorvei #2. Denne veien er ikke ikke gruset, men ganske nylig fikset opp. Selv om det er en traktorsti så føltes det ikke ut som at vi syklet noen vei.

Bikexpedition Skølte-2.jpg

Etterhvert så skal man svinge av traktorstien og sykle mot riksveien igjen. Se øverste bildet så skjønner du at denne stien er det ikke mange som bruker. Det er nok etterlevninger av et hogstprosjekt at denne stien er her. Vi knotet oss igjennom, med noe god flyt før vi enteret hogstfeltet! For en nydelig utsikt vi fikk! Det går en gammel sti helt ned til RV, men den er ikke hyppig besøkt og det lurer noen stubber under gresset så pass på og ikke åpne bremsene for fullt!

Zuzana fighter med alle fluene

Zuzana fighter med alle fluene

Nede på Riksveien sykler du mot Skølte igjen, men etter 200m må du lete opp nok en gammel traktorsti, ett gammelt hogstfelt og et nydelig utsiktspunkt. Kartet viser at traktorstien går helt ned til hyttevegen ved Mørstadfjorden og det gjør den jo på en måte, men nesten nede ved veien møter man faktisk på en opparbeidet og ryddet sti. Skiltet viste Dale bru, men vi tok den andre veien. ca 900m med tidvis meget fin sykkelsti.

Bikexpedition Skølte-5.jpg

Nede på hytteveien ble vi enige om at turen var fin, men litt kort så vi syklet sørover mot Dale bru. etter ca 600m fant vi en sti som så spennende ut. Den hadde rettning tilbake mot Mørstefjorden og Sagahaugfossen. Et par småtrær hadde gitt etter for vinden og lå på kryss av stien her også, men barnålsbunn og morene er nydelig å sykle på. Stien endte i det vi vil si å være en perfekt badeplass. Krystallklart fjellvann, med småfjell, småbruk og nydelig skog rundt oss på alle kanter. Det gikk også å høre suset etter fossen litt lengre ned langs elven. Skal vi bade da?

Bikexpedition Skølte-9.jpg

vi får si det sånn at det var deilig, men det var såpass kaldt at jeg måtte sjekke om ´n fortsatt var der. Zuzana nøyet seg med å vasse, men angret senere og var gira på å teste tempen.

Bikexpedition Skølte-6.jpg

Med en bitteliten innsats så kan dette bli en fin runde på sykkel, men det fordrer vel at vi får grunneiers tillatelse for det må nok litt ryddesag og en liten motorsag til for at denne runda skal bli maks. Det er også gode muligheter for å bare holde seg på traktorveier på denne runda, men litt herjing på endurosykla ned noen smale stier er jo litt moro da.

Friskheten er stor, men smil hele veien

Friskheten er stor, men smil hele veien

Fagerdalen- En nydelig randoneepark

Fagerdalen Chill-15.jpg

Fagerdalen er den lille fjellkjeden rett nord for Bygdin Fjellstue og er virkelig en nydelige forgård til Jotunheimen. Fagerdalen ligger plassert mellom Mefjellet(1386) i vest, Synshorn(1475) og Heimre Fagerdalshøe(1510) i øst. Om sommeren er dalen en nydelig turperle, men om vinteren vokser Fagerdalen frem som et mekka for korte toppturer.

Andreas og Karoline med diskuterer gårsdagens Cima Doppio rute.

Andreas og Karoline med diskuterer gårsdagens Cima Doppio rute.

Synshorn(1475) er den mest kjente og besøkte toppen i Fagerdalsmassibet. Hele topptursegmentet rundt Beitostølenområdet har blomstret raskere enn en Leopard som jager byttet sitt over savannene i Afrika. Det er topper som Synshorn, Bitihorn og Rasletind som får mest besøk. "Nordvestgrytene" på Synshorn og Bitihorn er mer oppkjørt i påska enn hva "Turistenløypa" på Beitostølen noen gang har vært. Om du utnytter tiden før juleferien, samt er tidlig oppe om morgen etter snøfall i vinterferien kan du nyte pudder til langt uti ferien. Spesielt om du har kunnskap til å ta egen linjevurderinger. Både opp og ned.

Alexander Kristensen "putting it down"

Alexander Kristensen "putting it down"

Jeg møtte Alexander Kristensen for første gang for noen år tilbake. Felles bekjent, Eivind Fossum hadde invitert med Alexander og svigerfaren til Bitihorn. Alexander hadde store ski, tunge støvler og baggy GTX-klær. En ekte freerider med en passion for nedkjøring. Alexander ga meg nok noen tvilsome skitanker der jeg sto i rando racegear, klar til start. I bolla ned fra Bitihorn var det en blanding av bristende skare og noen stølveldype pudderflanker. Det var sent i påska og det var oppkjørt som en potetåker. Jeg var først til toppen, men Alexander skulle først ned. Med 5 store supergsvinger iblanda noen huck-svev var han nede. Eivind fulgte tett etter, men la inn 3 "pow slashes". Med pottehjelm, skinnypants og 700g ski vil jeg si at det ble 15 storslalomsvinger, 1 SuperG sving, en semihuck over et steinparti og 2 "hottdoggerturns" med dobbelt stavitak før jeg kom ned gutta. "Respect- det går jo an å stå på ski med de tannpirkera"- Alexander K

“Respect- det går jo an å stå på ski med de tannpirkera”- Alexander K
fv: Karoline Gårdsmoen, Alexander Kristensen og Zuzana

fv: Karoline Gårdsmoen, Alexander Kristensen og Zuzana

Siden turen på Bitihorn har Alexander vært på reise, men i juleferien møtte vi hverandre igjen. I Fagerdalen. Gutta og Zuzana var på tur og med Frederik Kihle på laget ble det duket for noen fotoseanser. Tidlig i påska møtte jeg igjen Alexander. Denne gangen var det en tidlig morgen i Raudalen Alpin. Vi snakket om å få til en "sprekingtur" og Alexander ble invitert med på en rekogniseringstur, i forkant av Cima Doppio. Fremsiden av Bitihorn ble jogget opp(med sporlegger Zuzana i front) og "slushjaget" nedover. Det er bra å være på tur med Alexander så vi bestemte oss for å ta en hyggetur til Fagerdalen med Karoline, Zuzana, Alex, Øyvind og meg. Fjellheimen bringer frem nye vennskap, turgleder og opplevelser. Tusen takk og GOD PÅSKE videre!

Alexander finner linja si

Alexander finner linja si

Dagens mission var å ta 4 turglade sjeler med ut på tur for å finne godsnø, godvibber og godchill. Øivind H var også invitert, men etter noen litt udefinerte tekstmeldinger og et "OK" så var vi faktisk litt usikre på om han ble med. Zuzana og Karoline fant fort tonen og forsvant inn i "dalen" som to settere med oss gutta på slep. Det var trosalt Påskeaften i dag så Alexander hade pynta seg i en ullskjorte fra KASK-Live a little. "Style over function". Rett før toppen så kunne vi skimte en eksjibber, nå gubbejibber med neongrønne Langeboots, rammebinding og et "drop-the-beat-jamming headset". Det var Øyvind. "OK" meldingen betydde at han skulle med på tur, men startet å gå 40min før oss.

Karoline finner godrytmen

Karoline finner godrytmen

Fagerdalen er et sted for alle. Enten du er en hardbarka freerider på kikk etter ditt neste klippedrop, "O2snappende spandex-toppturjager" eller en nyfrelst "toppturer" vil du finne behovsdekkene fjellsider. Det viktigste i Fagerdalen er å nyte dagen, utsikten samt å finne drømmelinja di.

Uannsett hvilken fjelltopp du ender med å toppe ut på vil du ha utsikt til Gjendealpene mot nordvest, Falketind og Tyinmassivet i øst og Bitihorn i sør. Har du også et finjustert falkeblikk kan du muligens skimte Dovrefjellene også.


 

Fagerdalen

  • Høyeste topp: 1520moh
  • Lavest punkt: ca 1000moh
  • Parkering: Vipps 80kr (hele året)
  • Antall topper: 4 hovedtopper
  • Hvor: Nord for Beitostølen, ca 15 min i bil, Ankomst enten fra Maurvange og Valdresflya eller fra Beitostølen.
  • Når: Veien er Vinterstengt fra 03.01 til uke8. Nattestengt 20-08 fra ca 1.12-1.6

Uendelig med variasjoner. Normalruta opp på Synshorn ansees å være skredsikker, men ta dine egne vurderinger.

Turfilosofi og småturer

Forrige helg jobbet vi begge to, men vi var fortsatt gira på å finne på noe spennende denne søndagen som var. De siste årene har det bare blitt mer og mer tur. Korte turer, miniturer, eksepsjonelt korte turer, lange turer, månedsturer, fjellturer, overlandturer, JA, generelt mange turer til all slags områder med ulike mål og meninger.

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Etterhvert som det blir fler og fler turer så er det ganske så ofte jeg får spørsmålet, "har du sluttet å jobbe, Andreas". Hehe, det er jo litt moro for jeg har en 100% stilling ved siden av alle turene. Som de fleste som kjenner meg så vet de nok at jeg er i overkant glad i legge ut bilder på Instagram.

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Ikke alle turer trenger å være like store. Hva med en tur på vei hjem fra jobb?

Hverdagsmulighter Mange av bildene mine på Instagram er rett og slett fra turer på tur på vei hjem fra jobb. I bilen har jeg en kasse med en Jetboil, kaffe, bestikk og det som skal til for å lage en gode utemiddag. Jeg svipper innom en matbutik og kjøper enkel, god, norsk middagsmat. Grandis hører ikke med her

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Denne helgen som jeg innledet bloggen med så endte vi opp på Vardåsen for å klatre om Søndagen. Et herlig høstvær, men med noen regntunge skyer rundt oss. For å unngå å, gå oss fast på svaberget i regn så valgt vi en enklere, faktisk veldig enkel rute opp til toppen. Vi fikk god trening i taubruk, kilesetting og rapeller på ulike standplass. På vei hjem så svippet vi innom Holmen klatresenter og fikk ut det siste underamene hadde å bidra med. En fin fin bysøndag.

Vardåsen Høsten 2017

Vardåsen Høsten 2017

Hrubá Skála a Hrad Trosky- Grov stein

Nok en fantastisk dag i Tsjekkia. En liten reminder før man reiser: gjør deg klar for nydelig mat og leskende pils i store mengder.

Klatringen i Tsjekkia er noe annerledes enn hva vi nordboere er vant med. Steinen man klatrer på er ikke beinhard granit eller lagdelt skifer. Husker du ossen sandslottet du lagde på stranden når du var liten? Det gjør du sikkert og da minnes du nok at fingrene ble full av sand når du tok på borgen du skulle forme. Det er sammme følelsen her. Steinen er kun hardpresset sandslott med nydelig og organiske former men frekvente "cracks" som skriker,"gi meg et forsøk din pinglete nordboer". På avstand ser det lekende lett ut, men når du nærmer deg steinen skjønner du fort at det blir en utfordring.

En annen liten detalje: Kalk og tradisjonell sikringsutstyr som friends og nøtter er bannlyst. Hvis du ikke får topptauet så må du lede opp. Med tau og slynger i forskjellige tykkelser med forskjellige knuter, hvor du vanligvis ville tydd til tradsikring. Det er også endel værrestriksjoner og om det har regnet så er det minimum 2 dager tørketid pga steintypen og slitasjeproblematik. Mer om dette kommer i senere innlegg.

Vi tilbragte dagen rundt Hrubá Skála- Stor stein. Her skulle vi ha klatret med faren til Zuzana- Ilja Rieger. Det øsregnet når jeg ankom Tsjekkia på Torsdag ettermiddag samt litt i går så da blir det noen tørkedager på oss. Når man tilbringer en lørdag i helstrøkent vær, kan man ikke forvente å være alene. Det er godt å h med lokal guide som kan vise meg alle de fineste stedene ute n å gå i tog for å komme dit. Takk Zuzana! Vi fikk tatt mange flotte bilder, men det var desverre for mye vind for dronen denne gangen så video og aerial foto måtte vi skippe. Under finner du noen utvalgte bilder fra dagens utflykt. 

The land of #exploremore

Tsjekkia må sies å være et land for tilhengere av #exploremore. Dype skoger, med spennende utsiktspunkter og godt et godt merket stisystem. Jeg ankom Praha i går og etter 1 øl med "svigerstefar", //les: 1.5liter var det på høy tid med litt søvn. Det er helt nydelig å ha Zuzana som guide. HUn oversetter, legger planer og fikser det meste. og Når man ankommer Tsjekkia som familie så skal det spises, festes, drikkes og nytes. Et "enkelt" liv, i den spennende og flotte "landsbyen" Jablonec. Planene våres er hovdsaklig å nyte en ukes ferie uten de helt stor planene. Vi tar hver dag litt som den faller seg. Uannsett så har vi ønsker om kultur, mat og øl, klatring og litt stiløping. Glede?

ALL THE WAY

Med god hjelp fra hele hennes familie gleder jeg meg til å utforske dette fantastiske landet.

Keepein`it classy this time!

Keepein`it classy this time!

Guiden kan veien ???

Guiden kan veien ???

Tror det er opp her. Jeg lover!! 

Tror det er opp her. Jeg lover!! 

Nå igen?

Nå igen?

Skeptisk til forbedringspotensialer på prototype fra ADMV. Kommer i salg straks!

Skeptisk til forbedringspotensialer på prototype fra ADMV. Kommer i salg straks!

Nydelig blomst i hagen til Alena

Nydelig blomst i hagen til Alena