// Bikexpedition Series //

Jeg sa til meg selv, "skaff aldri en sti/DH rigg igjen". Vel, 1 uke etter at jeg flyttet tilbake til Beitostølen måtte såklart Espen rulle inn på gårdsplassen med en hvit Merida fulldemper. Merida sykkelen falt i smak hos Zuzana og jeg fikk tak i Trek Fuel EX 27.5+

"Denne sykkelen er helt ny Andreas, men den er for liten for meg. Kan ikke du ratte rundt på den i sommer og se hva du syns"

Takk til Espen, for jeg var på kroken igjen og vi har nå to sykler stående

Zuzana er superhappy med sin nye sykkel

Zuzana er superhappy med sin nye sykkel

Bikexpedition- hva er greia?

Sånn ca daglig jobber jeg på Intersport Beitostølen og jeg får veldig mange spørsmål om hvor det er fint å sykle, stiløpe, gå rando, klatre og eller om jeg vet om noen generelt fine steder å være.

"Sharing is caring" sier Zuzana

Jeg er helt enig, så da får jeg vel dele litt hemmeligheter med dere som er ivrige nok til å lese bloggen min. Bikexpedition blir en Youtubeserie der jeg tar med meg GOPro camera, Panasonic Tz200, en sykkel, kanskje en venn eller to og lager en videosnutt om hvor de fine turene går her på Beitostølen og storomegn. På sikt vil jeg nok ta noen større turer med Zuzana og camperen- Idunn.

På stien mellom Melbyfjellet og Knausene

På stien mellom Melbyfjellet og Knausene

Syns du serien virker spennende, men du er ingen stor hai på sykkel? Stiene som jeg kommer til å ta for meg på Beitostølen er helt nydelig å løpe seg en tur på også. Så min anbefaling er å finne frem litt kreativitet, les Journalene mine, logg inn på Youtube og SUBSCRIBE her: YOUTUBE

Midtre Knausen med utsikt mot Bitihorn

Midtre Knausen med utsikt mot Bitihorn

Dette er andre videon i // Bikexpedition // og vi hadde en plan om å sykle Melbyfjellets gullstier over Knausen og ned ned til Beitostølen sentrum for å sjekke ut den nye cafeen, "Valdres og Verden". Vi var superslappe begge to, men når vi kom oss ut på sykkelsetet og opp Vinstervegen(alternativ start da vi bor i Skammestein) kom ebergien tilbake og vi var igang.

For sykle Melbyfjellet er det mange ankomstmuligheter. Vi bor i Skammestein og prøver å la bilen stå når vi skal ut på løpeturer eller sykle så vi tok opp Vinstervegen, sti over til Olevegen og opp til fjellet gjenneom Melbystølen. (Sjekk Stravakart på bunn av innlegget) Videre tur er beskrevet i videon.

God tur!

Dagen vi kapitulerte for Vang

Som semiinnfødt på Beitostølen føler jeg at jeg kan bølle litt Vang. Med venner på begge sider av fjellet har jeg lenge kjent på "dalføre-rivaliseringen". Vi reiste over fjellet for å teste forholdene. Det skal sies, "I dag vant Vang"

Vennisberget påska 2018.jpg

Uannsett hvor ivrige og romatiserende vi "Beitinger" blir så kan vi ikke stikke under rota at det vi anser som skikkelig god skikjøring på Beitostølen faktisk ligger i Vang, selv om det sitter litt inne å innrømme det. Raudalen Alpint, Mugnetind, Bitihorn og Fagerdalen tilhører faktisk Vangsgjeldinga. I dag var det duket for en ny "Vangspedisjon" og vi hadde to fjellområder i tankene, Vennis og Grindane.

Vennisberget påska 2018-3.jpg

Kulturlandskapet langs veien over til Vang er av en helt annen grad. Fra Beitostølen så svinger man av i Skammestein, over Eggeåsen(møkkavei) så mot Høre. I krysset tar vi som regel rett frem ved Høre Stavkirke. Veien herfra i passe stand, men landskapet og utsikten veier opp for slitet. Ta deg god tid for det er et landskap, en bebyggelse og utsikt verdt å ta inn. Vår ´97 Cherokee trives godt på veier som dette." Devi" takler den svingete, grusete og hullete veien perfekt. Avstanden til Grindane er ikke avskrekkende, men vi var litt sent ute så vi bestemte oss for å stoppe ved Vennis. Jeg "besteg" Vennis for 2-3 år siden og et minnet om at terrenget opp til tregrensa var overvelmende fint, gjorde avgjørelsen enkel. Det er tydelig at Vangsfolket tar stolthet i bevare kulturlandskapet sitt samt tilrettelegge for "turturisme". Innsteget til Vennis er nok mange, men vi bestemte oss for å parker ved ca 61.170983, 8.667870 Her var det plass til 5-6 biler og det var en ledig plass til oss

Vennisberget påska 2018-5.jpg

Etter 8 dager på toppturer ble det en litt "are we there yet" dag. Vi var uannsett veldig happy med avgjørelsen vår om å reise over til Vennis. Det var surt og kalt på Beitostølen og vimplene til Spar Beitostølen sto rett ut i frisk nordavind. Det var fortsatt kald snø, men vi kunne kle litt av oss på vei opp. Vi fulgte Hensåene opp til Hensfjellet og fant en stor fin stein som ga oss le fra det bittelille nordatrekket som var. Zuzana var noe usikker på formen videre så vi kosa oss i solen og spiste lunsj. I mangel på bedre navnkunnskap så ga vi dagens fjell navnet, "Glupetinden", 61.190903, 8.629184

Jeg gikk opp til toppen alene i dag, fordi "Are we there yet" hadde tatt tak i Zuzana, som hadde funnet sin "there". En liten, men mektig uttopping. Fra toppern var det en nydelig skue over er herlig landskapet. Vang, du er fin.

Påvei ned fra "Glupetinden" var det bratt, men fin snø og morsom skikjøring- Bratt innsteg.

Påvei ned fra "Glupetinden" var det bratt, men fin snø og morsom skikjøring- Bratt innsteg.

“its like skiing on the ocean- Zuzana”

Man kan trygt si at skikjøringen over Hensfjellet ikke var noen drøm. Hardt og skikkelig skavlete, men vi hadde store forhåpninger om bedre snø ned Hensåane. Vi fikk rett. I toppen var det hard fin snø homogen og vindpakket, men forutsigbar. Zuzana fikk lagt inn noen skikkelig drivende storslalomsvinger før vi kom ned til den virkelig gode snøen og noen powturns. Det er vel ikke en skikkelig tur uten litt fotoshoot?

Takk til Vennisfjellet og Vang i dag. Dere leverte i beste stil. Man kan trygt si at Hensåane er så fett skiterreng at vi kan kalle det #secretespot -Keep driving! Aldri nevn stedet for noen!

#secretespot - bare glem dette bildet

#secretespot - bare glem dette bildet

 
#itskneedeep if you carve it hard

#itskneedeep if you carve it hard

 
Magiske forhold

Magiske forhold

Mix it up!

En skitur er ikke bare bluebird og solskinn. En topp er ikke bare en topp. Det finnes utallige kombinasjoner og variasjoner på en skitur og toppforsøk-

På fredag som var, tenkte vi oss på en rolig topptur for åkicke ignang sesongen. Det var kald vind, surt i lufta, men et nydelig desemberlys og kald snø. Utsikten har vi sett før, men lysets spill i skyene og snøen kan gjorde en hverdagslig tur til noe helt spesielt. Vi hadde litt å drive med før turstart så det skulle drøye litt før vi var i Båtskaret. PÅ denne tiden av året har jo ikke solen kommet så høyt over horisonten så det kan være like greit å vente litt og dra nytte av solens varme.

Bitihorn fremside tidligvinter 2017.jpg

Det er snø på Beitostølen, men det er ikke tvil om at det er bedre snøforhold til langrenn enn topptur. Dessverre var det noen dager med mildvær som ødela litt for toppturmulighetene. Med tanke på at vi skulle legge inn noen nye anmarsruter til toppen så velgte vi så lette ski som mulig, puttet stegjern i sekken, en god dunjakke og en god lunsj. Planen var å gå opp en variasjon fra "Tyskerstien" som er en 3r om sommeren. Tøffe som vi var skippet vi klatreøkser. Et lite steg inn i renna så oppdaget vi stålis. Ja, skulle hatt disse øksen ja. Vi måtte snu, kaste inn hånkle, dra frem fredsflagget og kapitulere. Neste gang!

Bitihorn fremside tidligvinter 2017-8.jpg

Vi ga jo ikke opp, og vi fant en fin renne litt lengre bort. Her lå det overraskende fin snø, så vi skippet rett og slett toppen og satset på denne renna. Zuzana ofret seg og bleigjen på en hylle for å ta bilder. Hoppkort og stabile landinger er veldig moro.

Bitihorn fremside tidligvinter 2017-10.jpg

Når det litt kjipeforhold er det minst like vikig å komme seg ut, som det er når det er pudderbonanza. Det er her vi skille klinten fra hveten. Kan du få kontroll på gjennomslagssnø, skavler, råtten snø, is så betyr det at du gjør noe riktig med skiteknikken din. Har du det gøy under sånne forhold har du gjort noe med skigleden din. All ski er gøy. Det handler bare om å tilpasse seg og finne andre gleder. Som vi gjorde på denne turen. Rot litt rundt i skaran, ta på stegjerne, finn alternative ruter og lek i snøen. Belønningen? Du blir enda råere til å kjøre pudder og på dager som dette får du en nydelig utsikt, stillhet og en fin vinteropplevelse.

Bitihorn fremside tidligvinter 2017-9.jpg
Bitihorn fremside tidligvinter 2017-17.jpg
Bitihorn fremside tidligvinter 2017-11.jpg

Turfilosofi og småturer

Forrige helg jobbet vi begge to, men vi var fortsatt gira på å finne på noe spennende denne søndagen som var. De siste årene har det bare blitt mer og mer tur. Korte turer, miniturer, eksepsjonelt korte turer, lange turer, månedsturer, fjellturer, overlandturer, JA, generelt mange turer til all slags områder med ulike mål og meninger.

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Etterhvert som det blir fler og fler turer så er det ganske så ofte jeg får spørsmålet, "har du sluttet å jobbe, Andreas". Hehe, det er jo litt moro for jeg har en 100% stilling ved siden av alle turene. Som de fleste som kjenner meg så vet de nok at jeg er i overkant glad i legge ut bilder på Instagram.

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Ikke alle turer trenger å være like store. Hva med en tur på vei hjem fra jobb?

Hverdagsmulighter Mange av bildene mine på Instagram er rett og slett fra turer på tur på vei hjem fra jobb. I bilen har jeg en kasse med en Jetboil, kaffe, bestikk og det som skal til for å lage en gode utemiddag. Jeg svipper innom en matbutik og kjøper enkel, god, norsk middagsmat. Grandis hører ikke med her

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Denne helgen som jeg innledet bloggen med så endte vi opp på Vardåsen for å klatre om Søndagen. Et herlig høstvær, men med noen regntunge skyer rundt oss. For å unngå å, gå oss fast på svaberget i regn så valgt vi en enklere, faktisk veldig enkel rute opp til toppen. Vi fikk god trening i taubruk, kilesetting og rapeller på ulike standplass. På vei hjem så svippet vi innom Holmen klatresenter og fikk ut det siste underamene hadde å bidra med. En fin fin bysøndag.

Vardåsen Høsten 2017

Vardåsen Høsten 2017

Høstklatring Bitihorn

Vi sov lenge. Faktisk så sov vi veldig lenge. Marte Høyvik hadde 30 årslag i går. Det ble ikke så veldig sent, men, "Guttakrutt" Kenzo og Fenriz er ikke helt "finttjuna" i magen om dagen. En etter en må de ut. Gjerne rundt kl 0130 for så en ny runde kl 0245. Det er mye som spiller inn på om klatringen skal bli bra og oppladingen med fest, magaskjau og lite søvn er ikke den otimale oppvarmingen.

Hvor går denne storyen? Jo, den går opp Bitihorn. Jeg vil ikke si at det var en anspent stemning i bilen, men det er ikke entusiasme hvertfall. På parkeringen møtte vi Bjørn N. Det er alltid hyggelig. Vi hører gamle klatrehistorier og ikke minst hvor god rypemiddagen hos Rolf var i går. Jeg har vært på middag hos Rolf så ja, den er SÅ god som BJørn sier.

Bitihorn Klatring høst 2017-8.jpg

Vi lette etter klatreføreren for Jotunheimen før vi kjørte avgårde, men den var ikke å finne. Planen var å freestyle opp en en renne vi ikke har gått før. For å gjøre historien kort: "SYYYKEN VAR IKKE PÅ PLASS I DAG". Bail etter 12m opp i veggen. Det var nydelig fjellklatring i stor stil, men den lett overhengende traversen ble for mye i dag. Det ble nedklatring og vi ga oss en nerveberoligende ascent opp en 3+ rute. Digg. Lunsj på toppen og mange gode klatremoves. Fin dag i fjellet.

Rutebeskrivelse: Sett nedfra så tar du den vanlige turiststien opp sørsiden av Bitihdn. Godt merket fra parkeringen i Båtskaret. Ca 30m min rolig gåing til innsteget. Når du kommer opp til platået med snåskavelen tar du til høyre ut mot fremsiden/stupet på Bitihorn. Har du klarvær i bunn så er det lett å se det lysegrønne feltet, ganske langt ventre på toppen. Renna går neste hele veien opp. Det er mange muligheter her og det er ingen spesiell rute man er bundet til. Velg og vrak. Jeg tar stort sett med kammer når jeg skal klatre på Bitihorn. Jeg mener det er vanskelig å finne gode kileplasseringer i dette området

Klatringen er ev enkel grad, men et fall er haserdiøst. Vi tar normalt ikke med tau og sikring på denne ruta, men denne gangen hadde vi det. Ett 50meter tau er mer enn nok. Det er en blanding mellom løs makkverk, skifer og fast stein. Moro? ja. God tur.