Dagen vi kapitulerte for Vang

Som semiinnfødt på Beitostølen føler jeg at jeg kan bølle litt Vang. Med venner på begge sider av fjellet har jeg lenge kjent på "dalføre-rivaliseringen". Vi reiste over fjellet for å teste forholdene. Det skal sies, "I dag vant Vang"

Vennisberget påska 2018.jpg

Uannsett hvor ivrige og romatiserende vi "Beitinger" blir så kan vi ikke stikke under rota at det vi anser som skikkelig god skikjøring på Beitostølen faktisk ligger i Vang, selv om det sitter litt inne å innrømme det. Raudalen Alpint, Mugnetind, Bitihorn og Fagerdalen tilhører faktisk Vangsgjeldinga. I dag var det duket for en ny "Vangspedisjon" og vi hadde to fjellområder i tankene, Vennis og Grindane.

Vennisberget påska 2018-3.jpg

Kulturlandskapet langs veien over til Vang er av en helt annen grad. Fra Beitostølen så svinger man av i Skammestein, over Eggeåsen(møkkavei) så mot Høre. I krysset tar vi som regel rett frem ved Høre Stavkirke. Veien herfra i passe stand, men landskapet og utsikten veier opp for slitet. Ta deg god tid for det er et landskap, en bebyggelse og utsikt verdt å ta inn. Vår ´97 Cherokee trives godt på veier som dette." Devi" takler den svingete, grusete og hullete veien perfekt. Avstanden til Grindane er ikke avskrekkende, men vi var litt sent ute så vi bestemte oss for å stoppe ved Vennis. Jeg "besteg" Vennis for 2-3 år siden og et minnet om at terrenget opp til tregrensa var overvelmende fint, gjorde avgjørelsen enkel. Det er tydelig at Vangsfolket tar stolthet i bevare kulturlandskapet sitt samt tilrettelegge for "turturisme". Innsteget til Vennis er nok mange, men vi bestemte oss for å parker ved ca 61.170983, 8.667870 Her var det plass til 5-6 biler og det var en ledig plass til oss

Vennisberget påska 2018-5.jpg

Etter 8 dager på toppturer ble det en litt "are we there yet" dag. Vi var uannsett veldig happy med avgjørelsen vår om å reise over til Vennis. Det var surt og kalt på Beitostølen og vimplene til Spar Beitostølen sto rett ut i frisk nordavind. Det var fortsatt kald snø, men vi kunne kle litt av oss på vei opp. Vi fulgte Hensåene opp til Hensfjellet og fant en stor fin stein som ga oss le fra det bittelille nordatrekket som var. Zuzana var noe usikker på formen videre så vi kosa oss i solen og spiste lunsj. I mangel på bedre navnkunnskap så ga vi dagens fjell navnet, "Glupetinden", 61.190903, 8.629184

Jeg gikk opp til toppen alene i dag, fordi "Are we there yet" hadde tatt tak i Zuzana, som hadde funnet sin "there". En liten, men mektig uttopping. Fra toppern var det en nydelig skue over er herlig landskapet. Vang, du er fin.

Påvei ned fra "Glupetinden" var det bratt, men fin snø og morsom skikjøring- Bratt innsteg.

Påvei ned fra "Glupetinden" var det bratt, men fin snø og morsom skikjøring- Bratt innsteg.

“its like skiing on the ocean- Zuzana”

Man kan trygt si at skikjøringen over Hensfjellet ikke var noen drøm. Hardt og skikkelig skavlete, men vi hadde store forhåpninger om bedre snø ned Hensåane. Vi fikk rett. I toppen var det hard fin snø homogen og vindpakket, men forutsigbar. Zuzana fikk lagt inn noen skikkelig drivende storslalomsvinger før vi kom ned til den virkelig gode snøen og noen powturns. Det er vel ikke en skikkelig tur uten litt fotoshoot?

Takk til Vennisfjellet og Vang i dag. Dere leverte i beste stil. Man kan trygt si at Hensåane er så fett skiterreng at vi kan kalle det #secretespot -Keep driving! Aldri nevn stedet for noen!

#secretespot - bare glem dette bildet

#secretespot - bare glem dette bildet

 
#itskneedeep if you carve it hard

#itskneedeep if you carve it hard

 
Magiske forhold

Magiske forhold