Not all action and adrenalin!

Jizera Mountains

Jizera Mountains tidlig høst 2018 (1 of 12).jpg

Denne ferien var egentlig ment som en solstolferie med en god bok og sand mellom tærna. Siden prisen ikke var helt på vår side så ble det booket en halvlang uke i Tsjekkia i stedet. Vi har syklet, klatret og syklet enda litt mer. I dag var dagen for rolig vandring i Jizera Mountains.

Zuzana forteller at i gamledager så fant de gull i denne elven. Tipper de har plukket alt 

Zuzana forteller at i gamledager så fant de gull i denne elven. Tipper de har plukket alt 

Når Zuzana var en liten jente så var de ofte oppe i fjellene her. Hun husker bakkene og "fjellene" som elendigheten lange og høye, men selv om bakketoppene den gangen var "hatfulle" så er det kanskje her hennes kjærlighet til fjellene begynte. Er det ikke litt rart at det man kanskje "hatet" som liten er noe man setter pris på som eldre?

Kan det sammenlignes med langrenn? det som var kjedelig når man var liten, men som eldre setter stor pris på?

Jizera Mountains tidlig høst 2018 (8 of 12).jpg

Hard fakta Jizera Mountains:

  • Høyeste fjelltopp: Wysoka Kopa 1,127 m
  • Langrenn: Ja, 170km med løyper
  • Sykkel: ja, men oppmerkede stier
  • Hiking: ja, på stier
  • Overnatting: Ja
  • Resturanger: Ja
Jizera Mountains tidlig høst 2018 (10 of 12).jpg

Selv om gullet kanskje er borte så lever det masse liv i elven Jizera River. Langs den flotte elven var det mange flotte bademuligheter. Vi hadde desverre ikke med noe badetøy og det var litt for mange turgåere for nakenbading. Det hadde jo vært for ille om eldre frøken hade seilet over av begeistring over to halvgærne ungdommer( ja, oss) hadde stupt uti elven nakne.

Jizera Mountains tidlig høst 2018 (11 of 12).jpg

Bikexpedition- Pod Smrken (Tsjekkia)

Ferien som skulle inneholde en god bok, en lang hvit strand, deilig badetemperatur og late dager med god god mat, Mohitios og sandaler ble fort byttet ut med Endurosykling, stisykling, klatreturer og Tsjekkisk øl.

SinglTrek pod Smerken

Pod Smrken 2018 (3 of 15).jpg

SinglTrek pod SMerkn er et stinettverk som ligger helt inntil den Polske landegrensen og som vi opplevde så var det fort gjort å surre seg inn i euforisk tilstand, følge stiene blidt og plutselig innse at vi nå var et godt stykke inn i Polen. Singltrek er godt skiltet og stiene er laget av høy kvalitet. Som stibygger på Beitostølen er det stor missunelsen rundt jordsmonnet de har å jobbe med her, er av den langt smoothere typen. Nettverket av stier er planlagt godt og selv om en sti skulle ligge i et bratt parti har de laget gode "switchbacks" som snirkler seg oppover langs skråningene.

Rød sti

Rød sti

Graderingene av stiene er vi ikke helt enige i. Da vi i Norge har ganske klare rettningslinjer for hva som er grønn, blå, rød og sort sti kan det virke som at pod Smrkn kan ha laget sitt eget opplegg. Alle stiene ligger på ca samme nivå, men de sorte er f.eks litt smalere enn de grønne. Joda, de sorte stiene er også litt brattere, ikke fullt så "steinryddet", men sammenlignet med Norsk standard så er sort her ca blå hjemme. Bare litt smalere.

Sort sti

Sort sti

Uannsett hva vi tenker om graderinger så vet dette. Det er fantastisk god flyt i alle stiene. Det er opp og ned, berg og dalbane, små hopp, strøkne doseringer og ikke minst, godt drenerte stier. Det er tydelig at det er noen god stibyggere som har væry involvert samt at det er lett å se at det har vært god økonomisk innsats for å få til anlegget.

Pod Smrken 2018 (14 of 15).jpg
download.jpg
 

Hard Facts

  • Antall km: 80 fordelt på alle nivåer (mest rød og sort)
  • Sykkelutleie: Ja
  • Sykkelvask: Ja
  • Campingmulighet: Ja
  • Sykkelbutikk: Ja
  • Resturant: Ja
  • Downhill: Nei
  • Heis: Nei

Hafjell Bike Park

Zuzana og jeg planlegger ferien våres og vi skal til Tsjekkia for å sykle. Det blir vel noen BikeParks, men mest stisykling. Hafjell er vel Norges råeste sykkelpark, spesielt når man tenker på utvalg, høydemeter og stiprogresjon så vi fikk til en søndagstur for å forberede oss til det store utland!

Hafjell Bike Park Aug 2019 (14 of 31).jpg

Vi kjørte fra Beitostølen lenge før Zuzana egentlig hadde lysst til å stå opp, men med veteranbil, to bikjer, 2 "fjelloverganger" er det bare å stå opp når klokka ringer. Med en kopp kaffe 2 GO, 4 baguetter med smaksløs gulost, en kopp Chai og halv tank så satte vi alle 5 snutene i rettning Hafjell.

Hafjell Bike Park Aug 2019 (16 of 31).jpg

Det er alltid litt spennende å komme til et "nytt" sted. Vi parkerte i skyggen, tok ut gutta for litt luft og gjorde oss klare for "sending it" i Hafjell. Det er sikkert 8-9 år siden jeg syklet på Hafjell sist. For en fjellfant som surrer rundt på sykkelen sin i høyfjellet på Beitostølen er det overvelmende å komme til Hafjell. Det er her de tøffe "shredder" syklen sin hver helg. Det tok ikke lenge før vi møtte superstjerna fra Valdres, Mads "Makken" Haugen. Det er ganske tydelig hvilken målgruppe som reiser hit. På parkeringen står det mange, mange skilt om "Camping forbudt", "no camping". Jeg teller hvertfall 5 campingrigger på den ene parkingen. Haha! Til Hafjell kommer ikke familiefar med kidsa. Her kommer de som vil teste seg selv, bo i bohemske campingbiler, grille FirstPricepølser på propangriller som er fastlenka på sykkelstativet. For å være ærlig, folk kommer for å sykle, vi er her for å sykle, sykle hardt. Ikke kaste bort penga på 200kroners burgere og 60kroners Cola.

Nei takk! Lets SEND IT!

Hafjell Bike Park Aug 2019 (23 of 31).jpg

Hafjell Bike Park

    1. Antall løyper: 15 hovedløyper
    1. Antall km: 28
  • Sort: 5
  • Rød: 4
  • Blå: 5
  • Grønn: 2

Åpningstider: Stort sett helger. Sjekk ÅPNINGSTIDER og PRISER

Hafjell Bike Park Aug 2019 (30 of 31).jpg

Tusen takk til Zuzana, Raymond, Kasper, Samuel, Marie, Christine for en magisk søndag på Hafjell. Enliten takk også Til @Trekbikes, @SportAglie, @Sweet, @Ixsprotection og @IntersportBeitostølen for all support med det beste stashet vi kan be om.

// Bitihorn x5- Din guide til alternative ruter til toppen //

Prosjektet // Bitihorn x5 // ble satt igang av ANdreas & Andreas fordi jeg trenger å trene lårstyrke for å muligens bli kvitt lår/kneskaden min. Etter en kjapp melding til Andreas "jeg er med" Müller var prosjektet i gang.

Konseptet? Mandag-Fredag, løpe en alternativ rute til toppen av Bitihorn, hver dag. Tidsforbruk 1-1 1/2 time. Vi skal jo på jobb etterpå

Andreas på vei opp, Mandag.

Andreas på vei opp, Mandag.

// MANDAG

Jeg møtte ANdreas i Båtskaret kl 0700. Etter en kjapp peptalk, rutebeskrivelse og litt vann startet vi prosjektet med å løpe vider mot Valdresflya. Rett før veien bikker nedover mot Bygdin løp vi rett mot Bitihorn og den gamle "tyskerstien". "Tyskern" starter i en ganske bratt motbakke hvor stien sikksakker seg oppover mot den lodrette sørveggen på Bitihorn. Etter ca 100høydemeter går det en bred gresshylle mot vest. Opp langs denne hylla ligger det flere gamle klatreruter og det er opp en av disse rutene som er dagens store mål.

Andreas på vei opp et av "Cruxene" 

Andreas på vei opp et av "Cruxene" 

Selve moroa begynner nesten ute i Turiststien. Rett før du runder hjørnet går det en lysgrønn steinsti rett opp fjellet. Denne ruta er normalt en klatrerute så er du usikker på på egen ferdigheter og klatreskills så skal du ta et steg tilbake og vente med denne ruta før du har med klatreutstyr. Du skal absolutt ikke falle ned. Etter klartecruxet så kan du fortsette rett opp mot toppen, eller gå mot venstre som vi gjorde og klatre opp igjennom det lille hullet i fjellet. Du kommer opp på en fantastisk fjellhylle med en helt magisk utsikt. Løp mot toppen, pust ut, skriv deg inn i boka og ta "Turiststien" ned igjen.

Bitihorn x5 Dag 1 (5 of 7).jpg
Bitihorn x5 Dag 1 (6 of 7).jpg

//TIRSDAG

I dag ble jeg alene på løpetur. Andreas hadde jobbærende på Vaset og måtte prioritere det. Jeg kjørte litt forbi Båtskaret og parkerte på den første parkeingen på høyre side. Jeg har lenge sett på denne ruta og siden hele prosjektet handler om alternative ruter på Bitihorn fant jeg fort ut at det var i dag den nye løperuta skulle testes ut.

Klatrerute, grad 3-4

Klatrerute, grad 3-4

Dagens løpetur ble også opp en ganske vass klatrerute. Om ruta er beskrevet noe sted vet jeg ei, men jeg har alltid hatt lyst til å prøve å løpe opp her."Ingen skam å snu" ble funnet frem og jeg startet løpeturen mot denne nydelige traversen. Du løper fra parkeringsplassen og rett mot det tydelige diederet(skyggen) og tar gresshylla oppover. Alle klatrere har en viss mengde psyke pr dag så viss du bruker opp all psyke på vei opp til det mer eksponerte cruxet på ruta vil jeg anbefale deg å ta gresset oppover og ikke klatre langs steinene til høyre for gressryggen. Du kommer til å trenge psyken lengre opp. Har du med klatreutstyr vil jeg gradere selve klatringen til 3 til 3+, men ett fall vil være hasardiøst så tar du denne turen som en løpetur må du være sikker på egen ferdigheter. Må absolutt ikke løpes usikret ved fuktige forhold.

Er du usikker? Ta med klatreutstyr.

Bitihorn x5 Dag 2 (4 of 8).jpg

Jeg vurderte de mørke sprekkene til å tyne på psyken litt for mye denne dagen så halvveis opp valgte jeg å traversere ut venstre og opp mot steinene til vestre på bildet. En fantastisk start på dagen med utsikt begge veier, nord og sør. Oppe på ryggen fortsetter du bare langs et svakt merket sauetråkk, hele veien til toppen. >Husk å sjekke ut den "småskremmende" kaminen under strømledningene som går mot toppen. Kaminen er en klatrerute som er gradert 4+ med svær lange og hasardiøse run-outs! En klassiker, kalt "Manndomsprøva". Ta enten turiststien ned til Båtskaret eller normalruta ned "Baksiden" på Bitihorn.

Bitihorn x5 Dag 2 (6 of 8).jpg
Bitihorn x5 Dag 2 (7 of 8).jpg

//TORSDAG (Strafferunde)

Nei, da, jeg har ikke glemt en dag, men på onsdag var det lyn og torden så turen til topps ble utsatt og byttet ut mot "tøy & bøy yoga" og vedlikehold av slitne lår. Onsdag kveld ble en ny melding sendt ut og Andreas var klar for strafferunde på Torsdag. SMS:

Smoothie vær.jpeg

Da var vi gang da. Vi parkerte rett før "Samecampen" hvor det er to små parkeringer på høyre side av veien. På den første parkeringe sto det en liten bil parkert med en klesline og to tskjorter på tørk. Klokka var 0700 så jeg tenkte de kunne få sove videre uten at to halvgærne fjellnisser trengte å parkere klin oppi campen deres, så vi tok parkering nr 2. Litt over kl 07 krysset vi veien og løp opp mot østryggen på Bitihorn. Dette er samme sted som "baksiden" på Bitihorn går, men ikke misforstå, vi har planer om alternative ruter opp.

Også i dag.

Bitihorn x5 Dag 3-4 (4 of 29).jpg

Dagens løptur er inge klatretur, men vi liker jo å spice det opp litt så vi tok rett opp i det lille skaret dere ser ca midt i bildet. Ønsker du ikke klyve opp her så fortsett bare litt mer til høyre og gå opp der. Tanken med dagens rute er å holde seg på østryggen hele veien til topps. Pass på ved glatte forhold at du ikke går helt ut på kanten. Glatte stener kan forkomme og et fall på feil plass kan ende kjedelig. Det er tidvis en tynn sti helt opp- men det er ingen sammenhengede sti.

I og med at dagen i dag var en straffedag så måtte vi jo over toppen to ganger. Vi tok Turiststien helt ned til Båtskaret, klemte i oss en BabySmoothie 10mdr+ hver og stakk oppover stien igen. Med heseblesende pust og lett stive lår etter nedløpingen var vi straks i siget igjen og toppen nærmet seg etter ca 16 min. Dette et en guide for alternative ruter så noen vanlig Turiststi var det ikke snakk om så vi "spicet" opp oppløpeturen med å klatre opp den lille renna som ligger til høyre før du runder hjørnet ved den store snøfonna. (Lokal info, men ikke så lett å forklare, se på bildene så finner du nok frem). Siden vi var igang med å SPICE opp løpeturen tok jeg med ANdreas på en joyride og valgte alternativ rute på alternativen. Dette er også en svært luftig, men med et velkoordinert rutevalg og tørre forhold er dette en overkommelig sti for de med litt høydetrening. Ikke fall!

//FREDAG

Finaledagen er her og vi er kare for å gi gass. Vi møttes nok en gang kl 0700 i Båtskaret. Dette er en delvis ny rute for begge gutta, men vi hadde ladet opp med Babysmoothie, vann og pågangsmot. For 3-4 år siden løp vi en langtur fra Raudalen-Bitihorn-Rauhorn-Raudalen. Da tok vi vestryggen ned fra Bitihorn. I dag var det duket for å løpe opp ryggen.

Bitihorn x5 Dag 5 (2 of 5).jpg

Ut.no sier at det er en sti ned til Hødnstølen og det er det, men noen tydelig og godt merket sti er det ikke. Det gikk fin, fint å navigere seg ned til den gamle stølen og innerst på tunet tok vi opp til høyre for den øverste hytta og fortsetter innover fjellet, retning Velumskaret på en overraskende fin sti. Nydelig isvann sildret seg nedover bekken og våres to softflasker fra Salomon ble fylt til randen med det kortreiste fjellvannet. Etterhvert tar stien av mot venstre, men vi fortsatte opp langs bekken for å komme ut rett opp mot Velumskaret. Om vinteren er dette en krevende og rasutsatt nedkjøring, men ved rette forhold byr området på fantastisk skikjøring. Det var helt vindstille opp mot skaret så rant svetten like fort som bekken. Nydelig "fast hike" terreng. Når du kommer deg ut av bekkefaret så får du synet på Bitihorn og den dragelignende ryggen som buer seg majestetisk opp mot toppen. Etter at du krysser reinsgjerdet i Velumskaret så gjør deg den tjenesten ved å komme helt opp på ryggen i stedet for å løpe/gå nede i "skråa". Det er fristende, men det er mye tyngre. Ryggen kan virke evig lang, men nyt utsikten begge veier og er du tidlig oppe om morgen, ligger Jotunheimen der, badende i rødglødende solstråler.

#itsnotharditsfun

Bitihorn x5 Dag 5 (3 of 5).jpg

Oppe på toppen var det litt ekstra fint denne dagen. Vi var to kompiser som hadde gjennomført et mål, med mange småseire langs veien. Vi fikk dokoumentert 5 alternative ruter på Bitihorn, vi fikk pushet oss litt ekstra, verdensproblemer ble løst, strategier ble langt, noen nydelige bilder ble tatt og ikke minst, Andreas & Andreas ble motiverte for fremtidige turplaner. 2k topp-marathon, men ikke si det til noen!

Vi løp den vanlige turiststien ned til bilen, dusjet og stakk på jobb.

Takk for turene Andreas! Dette blir bra!

Bitihorn x5 Dag 5 (4 of 5).jpg

Bitihorn Southside

Som den snille og omtenksomme storebroren jeg er så syns jeg det var viktig å la min lillesøster få oppleve en skikkelig tur når hun skulle besøke toppen av Bitihorn for første gang. Vi kjørte opp til Båtskaret etter jobb og gikk mot toppen. "The easy way"

P1000841.JPG

Etter 10 min med snill start tenkte jeg at det var like greit å gi gass så vi "shortcuttet" noen av sikksakkene oppover fjellet. Etter en kjapp scramblingsti var vi var oppe ved moreneryggen som tar oss inn i bratte etappen. Det finne flere muligheter for å "spice opp" turen her, men vi holdt oss til normalrute frem til punktet hvor "Tyskerstien" kommer inn i Turiststien. Her tok vi av til høyre for å finne et mer utfordrende terreng. Mer moro :D

Bitihorn Anna Fremside 2018 (6 of 45).jpg

Det er utallige muligheter på Bitihorn og turiststien på fremsiden er bare en av mange. Det er en sti jeg har løpt og gått utallige ganger, men det er lett å "spice" den opp uten å miste resten av turfølget. Fjellet er rimelig fast, men velger du å gå utenfor den oppmerkede stien så bør du ta noen forhåndsregler mtp stein som ikke sitter fast i fjellet eller hyller som du blir stående fast på dersom klatrekunnskapen skulle mangle.

Bitihorn Anna Fremside 2018 (3 of 45).jpg

Tenker at dette ikke skal bli noen guide for turen, men mer en bildespesiel da søster gikk til topps på Bitihorn på dagen våres mor skulle hatt bursdag. Det ble en fantastisk fin søskentur på det fineste fjellet på Beitostølen. Kan legge til at vi gikk en høyst alternativ rute opp "Turiststien på Bitihorn". . Stay safe!

// Bikexpedition Series //

Jeg sa til meg selv, "skaff aldri en sti/DH rigg igjen". Vel, 1 uke etter at jeg flyttet tilbake til Beitostølen måtte såklart Espen rulle inn på gårdsplassen med en hvit Merida fulldemper. Merida sykkelen falt i smak hos Zuzana og jeg fikk tak i Trek Fuel EX 27.5+

"Denne sykkelen er helt ny Andreas, men den er for liten for meg. Kan ikke du ratte rundt på den i sommer og se hva du syns"

Takk til Espen, for jeg var på kroken igjen og vi har nå to sykler stående

Zuzana er superhappy med sin nye sykkel

Zuzana er superhappy med sin nye sykkel

Bikexpedition- hva er greia?

Sånn ca daglig jobber jeg på Intersport Beitostølen og jeg får veldig mange spørsmål om hvor det er fint å sykle, stiløpe, gå rando, klatre og eller om jeg vet om noen generelt fine steder å være.

"Sharing is caring" sier Zuzana

Jeg er helt enig, så da får jeg vel dele litt hemmeligheter med dere som er ivrige nok til å lese bloggen min. Bikexpedition blir en Youtubeserie der jeg tar med meg GOPro camera, Panasonic Tz200, en sykkel, kanskje en venn eller to og lager en videosnutt om hvor de fine turene går her på Beitostølen og storomegn. På sikt vil jeg nok ta noen større turer med Zuzana og camperen- Idunn.

På stien mellom Melbyfjellet og Knausene

På stien mellom Melbyfjellet og Knausene

Syns du serien virker spennende, men du er ingen stor hai på sykkel? Stiene som jeg kommer til å ta for meg på Beitostølen er helt nydelig å løpe seg en tur på også. Så min anbefaling er å finne frem litt kreativitet, les Journalene mine, logg inn på Youtube og SUBSCRIBE her: YOUTUBE

Midtre Knausen med utsikt mot Bitihorn

Midtre Knausen med utsikt mot Bitihorn

Dette er andre videon i // Bikexpedition // og vi hadde en plan om å sykle Melbyfjellets gullstier over Knausen og ned ned til Beitostølen sentrum for å sjekke ut den nye cafeen, "Valdres og Verden". Vi var superslappe begge to, men når vi kom oss ut på sykkelsetet og opp Vinstervegen(alternativ start da vi bor i Skammestein) kom ebergien tilbake og vi var igang.

For sykle Melbyfjellet er det mange ankomstmuligheter. Vi bor i Skammestein og prøver å la bilen stå når vi skal ut på løpeturer eller sykle så vi tok opp Vinstervegen, sti over til Olevegen og opp til fjellet gjenneom Melbystølen. (Sjekk Stravakart på bunn av innlegget) Videre tur er beskrevet i videon.

God tur!

Fagerdalen rundt x 2 (fail)

Torsdag 5.7 var dagen for litt eventyr. Zuzana var satt opp på å guide Synshorn Via Ferrata og ønsket skyss hjem etter jobb. Hmm, hva med at jeg sykler alle toppene rundt Fagerdalen og så møtes vi ved bilen etter sykkel og jobb for så løpe runden på nytt?

Mefjellet Enduro (2 of 4).jpg

Zuzana skulle ha den første gruppa på jobb og startet kl 9. Jeg ble litt forsinket hjemmefra så jeg kom ikke igang med å sykle før ca kl 10. Mefjellet er den store fjellsiden man ser fra parkeringen til venstre for moreneryggen som går inn i Fagerdalen. Om vinteren er dette en meget flott nedkjøringsside for randofolket. En nedkjøring ikke alle våger seg bort på. Om sommeren følger du en tydelig morenerygg opp til bekken. Herfra må du bruke litt fantasi og rettningssans for det er ingen tydelig sti til toppen. Etter 200m stopper sykkelinnsasten min. Det er allerde for bratt og knotete for å få til noen fornuftig sykling. Til toppen, hvor bildet over er tatt går det ca 40 min med "push bike"

Mefjellet Enduro (3 of 4).jpg

Jeg vil si at denne turen er på mange måter helt rå, men så er den også for spesielt interesserte sykkelfantaster med mye energi, tålmodighet, eventyrlysst, som har et ønske om å oppleve noe ikke alle andre får.

Hard fakta:

  • Distanse: ca 11km
  • Høydemeter akumulert: 820
  • Tid: 2-3h med gjenvn bevegelse

Når man pusher en sykkel rundt i fjellet på denne måten kan man ikke unngå å få noen lange blikk og noen lange samtaler med folk som er nysgjerrig på hva man egentlig har tenkt her. Jeg var i bevegelse i litt over 2h og brukte litt over 3h totalt, ink foto, snikk snakk og spotting etter den beste mulig nedkjøring. Turen byr på alt fra helt rå singeltrack til sykkelbæring opp bratte fjellskrenter og ikke minst, du får deg en skikkelig fin nedkjøring fra Synshorn på slutten.

Nede ved bilen sto Zuzana klar med løpeskoa og en vaffel i hånda. Sykkelklær, knebeskyttere og sykkelhjelm ble bytta ut mot truckercaps, løpesko og løpeshorts. Etter to år med kjærestetid så skulle dette bli vår første løpetur sammen i fjellet. Zuzana mener det er kjedelig å løpe med meg fordi hu tror det går for fort, for langt og at jeg ville løpe fra henne. Ja, hun var helt ute å kjøre, men hu la på trøkket og forsvant opp bakken.

Ill run so hard and leave you so far behind that you will never ask me to run with you again- Z.R

Motbakken ga Zuzana fort en på tryne og varmen slo ende hardere. Jeg hadde noen tunge sykkelben, men etterhvert tok jeg hun igjen. Løpeturer som dette handler ikke om distanse, hastighet og førsteplasser. Det handler om å finne en morsom sti, med spennende utfordringer, photospots og om muligheten byr seg så skal det klatres litt.

Mefjellet hike and run (2 of 34).jpg

Det er helt rått å bevege seg i fjellet med lett oppakkning, gode løpesko, et kamera og en herlig partner. Motbakkene, steinene, utsiktene, alt ligger der, bare forsyn deg.Husk fanatsi og påganagsmot. Eventuelt, ta med deg en energibar også :D

Nå er det sånn at den opprinnelige planen var å løpe samme ruta som jeg syklet, men etter nedoverløping til Fagerdalen etter Mefjellet så kom hofte/kneskaden min smygende og jeg vurderte det til at skaden var strukket langt nok under Mont Blanc Maraton på forrige søndag. Nede i Fagerdalen bestemte vi oss for å ta stien tilbake til mot Bygdin og Bygdesheim. Fra Bygdesheim er det kun grusvei, men med utsikten mot Bygding Hotell og Bitihorn er det en enkel seilas å løpe tilbake til bilen. Det ble altså ikke Fagerdalen x2, men jeg vil kalle det for en fin dag i fjellet. Det er ikke alltid man kan kontrollere osse kroppen oppfører seg og denne "skaden" jeg har i kne/hofte/lår har jeg slitt med i 5 år. Jeg får rett og slett tilpasse noen av turene mine og gi meg når kroppen sier fra.

Mefjellet hike and run (24 of 34).jpg
Mefjellet hike and run (34 of 34).jpg
Du kan si at de tørre forholdene i fjellet nå er helt magisk! Kom deg ut i støvet

Du kan si at de tørre forholdene i fjellet nå er helt magisk! Kom deg ut i støvet

Bikexploring Melbyhøgde rundt

Selv om jeg har syklet mye på Beitostølen så innser jeg hver gang jeg åpner ut.no at det kun er et ganske lite område jeg har oversikt over. Valdres er stort og utmarken er "fri", så ta frem den store krukka med tålmodighet og #exploremore !

Bikexpedition Melbyhøgde-2.jpg

Utgangspunktet for dagens utforsking var nok en gang en 1h eller 2h på Ut.no for så å sykle fra Skammestein til Skølte og inn samme grusvei som i går. I dag var tanken å følge grusveien helt opp til Øyangen og utløpsdemningen som ligger helt i sør av vannet. En demning jeg alltid har hørt om, men aldri besøkt. I dag ble besøket fullført og for en flott demning det er. Det høres faktisk litt merkelig ut, men det er nå en gang at utsikten fra demningen er så nydelig som det kan bli fra en demning i Valdres(vil jeg tro). Utsikten byr på Øyangen, Mugnetind, Bitihorn og til og med et par 2K topper i nord og i sør slingrer den flotte fossebekken seg nedover et illgrønt skogsparti. Vannet? Jo det er krystallklart og blått som på ei reklameposter for Maurtius.

Bikexpedition Melbyhøgde.jpg

Hvis du nøyer deg med å sykle mest mulig og dytte sykkel minst mulig vil jeg foreslå å ta den samme vein tilbake, eller ta nordsiden av fossebekken opp til Beitostølen/Beito/Mørken.

Er du klar for litt "bikepush" ville jeg tatt sykkelen fatt og fortsatt på venstresiden for Øyangen som vi gjorde i dag. Det er noen bratte kneiker i starten, men etterhvert kommer du inn på en fantastisk traktorsti som tar deg helt oppp til Ulvhildområdet. Traktorstien er nok nedlagt for lenge siden, men den blir holdt åpen av noen ivrige stisyklister(som kommer nordafra) og tilsynelatende endel ryttere på hesteryggen. At det ferdes endel hesterlangs denne stien merkes på kvaliteten, men de er med å holde sporet åpent så ta det som det kommer. Det er nok derimot ingen höjdare å sykle/gå denne stien i eller etter regnfall.

Bikexpedition Melbyhøgde-4.jpg

I dag hadde vi følge av helt sikkert 13000 fluer hver av oss og det merket vi på vårt eget humør. Det er innafor å takle de innpåslitne fluene en liten stund, men etterhvert er det lett å miste tempen og sinnet. Det var godt å nå den strøkne grusveien så farten økte og vi etterlot oss fluene skogkanten ved Øyangsli. Turen gikk videre inn i det virale seterområdet Ulvildsete. Det er kanskje ikke seterdriften som vokser, men det popper opp stadig opp nye hytter i dette området. Vi la oss på hjul og satte kompasskurs opp mot toppen av seteren.

Bikexpedition Melbyhøgde-5.jpg
Bikexpedition Melbyhøgde-7.jpg

Fluene gjorde sin ankommst igjen og denne gangen ble det tili høyre og venstre for Zuzana. Jeg kjente vel så godt på det, men min sterke tiltrekning for å komme til toppen gjorde at vi pushet videre. Etter nye 50hm så var det nok for min bedre halvdel. Det var på tide å snu! Menst vi sto der i 30 sek og diskuterte valgmulighetene våres for en fet nedkjøring 4 doblet fluemengden seg så vi kastet oss på syklene og kom oss derifra. Det ble fin, men noe kjedelig nedkjøring, men vi fant en fin traktorvei som ba på litt fart og småhopp. I tillegg så møtte vi på en av favorittdyrene til Zuzana, kyr!

Bikexpedition Melbyhøgde-9.jpg
Bikexpedition Melbyhøgde-10.jpg

Hadde det vært opp til Zuzana hadde hun nok fortsatt sittet i veikanten og klappet kyra, mens jeg hadde sikkert tatt etter og begynte å spise gress i mangel på mat. Vi måtte jo videre og planen var å følge grusveien ned til RV 289 ved Røyne. her gikk det med mange høydemeter så farten var stor og veien fin.

Bikexpedition Melbyhøgde-11.jpg

Det er jo ingen stas å sykle kjeldeig asfalt med to fullblods stisykler så frem igjen med kartet for å lete frem en ny grusvei å sykle tilbake. Det er tross alt mye bedre med grus/traktorvei enn asfaltvei. Rett ved Melbygården gikk det opp en traktorvei og denne veien skulle linke oss sammen med grusveien vi startet turen på. Det ble faktisk noen fine nedkjøringsmetere her også og turen ble avsluttet som en suksess. De helt store stinedkjøringen ble det ikke denne gangen, men vi er mye bedre kjent i området enn hva vi var tidligere i dag.

Noe av gleden ved å sykle på nye området og gamle traktorveier er at man blir bedre kjent i området samt at det er litt moro å se hva grunneier har stående lang pokker inn i skogen. Hva skjedde med denne gule lastebilen? Skulle de hente rundballer og så datt hele bakstillingen av? Hadde de to lastebiler og trengte deler fra den ene for å reparere den andre? Ja, det er jo bare å la fantasien løpe eller høre med bonden.

Bikexpedition Melbyhøgde-13.jpg

> Whats up next??

Bikexploring "Skøltefjorden"

Dagen var ung da jeg sto opp for å gjøre unna litt jobb på nettsiden. Jeg fikk endelig laget "ferdig" utstyrsiden min. Det er mange som lurer på hva jeg har av turoppsett så nå ligger ski, briller, hjelmer og annet div ute på "Mitt utstyr"


Zuzana våknet etterhvert og gutta, Kenzo og Fenriz løp rundt i hagen. Jeg hadde noen tanker om å kunne finne frem til noen fler 1-2h "før/etter jobb turer". Både for sykkel og med løpesko. Det er digg å kunne stå opp for å ha noen gode turer i nærområdet man kjenner til. Det kan være litt ambivalent å bruke de verdifulle fridagene til å lete etter gode turer i skauen og på fjellet, for de fleste "exped" tura blir jo ganske knotete og når man har fri vil man helst ha så gode turer som mulig.

Bikexpedition Skølte.jpg

Dagen ble planlagt i dag tidlig på ut.no, men det var dårlig med frokost, brødmat og lunsjtilbud i skuffen så det måtte bakes scones, kokes egg og brygges kaffe. Klokken 11 var vi på hjul og syklet fra Skammestein og nedover mot Skølte/Dale. Etter at du krysser brua går det nok en 500meter før du svinger inn til høyre og opp en grusa traktorvei. Etter hva jeg husket på kartet skulle det ikke være traktorsti nr 1 til venstre, men nr2. Oppe på høyden så fant vi traktorvei #2. Denne veien er ikke ikke gruset, men ganske nylig fikset opp. Selv om det er en traktorsti så føltes det ikke ut som at vi syklet noen vei.

Bikexpedition Skølte-2.jpg

Etterhvert så skal man svinge av traktorstien og sykle mot riksveien igjen. Se øverste bildet så skjønner du at denne stien er det ikke mange som bruker. Det er nok etterlevninger av et hogstprosjekt at denne stien er her. Vi knotet oss igjennom, med noe god flyt før vi enteret hogstfeltet! For en nydelig utsikt vi fikk! Det går en gammel sti helt ned til RV, men den er ikke hyppig besøkt og det lurer noen stubber under gresset så pass på og ikke åpne bremsene for fullt!

Zuzana fighter med alle fluene

Zuzana fighter med alle fluene

Nede på Riksveien sykler du mot Skølte igjen, men etter 200m må du lete opp nok en gammel traktorsti, ett gammelt hogstfelt og et nydelig utsiktspunkt. Kartet viser at traktorstien går helt ned til hyttevegen ved Mørstadfjorden og det gjør den jo på en måte, men nesten nede ved veien møter man faktisk på en opparbeidet og ryddet sti. Skiltet viste Dale bru, men vi tok den andre veien. ca 900m med tidvis meget fin sykkelsti.

Bikexpedition Skølte-5.jpg

Nede på hytteveien ble vi enige om at turen var fin, men litt kort så vi syklet sørover mot Dale bru. etter ca 600m fant vi en sti som så spennende ut. Den hadde rettning tilbake mot Mørstefjorden og Sagahaugfossen. Et par småtrær hadde gitt etter for vinden og lå på kryss av stien her også, men barnålsbunn og morene er nydelig å sykle på. Stien endte i det vi vil si å være en perfekt badeplass. Krystallklart fjellvann, med småfjell, småbruk og nydelig skog rundt oss på alle kanter. Det gikk også å høre suset etter fossen litt lengre ned langs elven. Skal vi bade da?

Bikexpedition Skølte-9.jpg

vi får si det sånn at det var deilig, men det var såpass kaldt at jeg måtte sjekke om ´n fortsatt var der. Zuzana nøyet seg med å vasse, men angret senere og var gira på å teste tempen.

Bikexpedition Skølte-6.jpg

Med en bitteliten innsats så kan dette bli en fin runde på sykkel, men det fordrer vel at vi får grunneiers tillatelse for det må nok litt ryddesag og en liten motorsag til for at denne runda skal bli maks. Det er også gode muligheter for å bare holde seg på traktorveier på denne runda, men litt herjing på endurosykla ned noen smale stier er jo litt moro da.

Friskheten er stor, men smil hele veien

Friskheten er stor, men smil hele veien

Testing out the GoPro6

Om vinteren er det helt innafor å feste GH4 kamera på skulderstroppen for å transportere det, men nå på sommeren så ble det litt for stort og litt for mye i veien, så GH4 ble pakket i sekken og et nytt GoPro6 ble kjøpt inn. Det er mange år siden jeg brukte et GoPro kamera og ja, det er har skjedd en hel masse med kamera. Skjermen på baksiden, touch screen,auto opp ned filming og et helt rått stabiliseringssystem.

Her er to kjapp edits jeg har satt sammen i det siste.


 

Dagen vi kapitulerte for Vang

Som semiinnfødt på Beitostølen føler jeg at jeg kan bølle litt Vang. Med venner på begge sider av fjellet har jeg lenge kjent på "dalføre-rivaliseringen". Vi reiste over fjellet for å teste forholdene. Det skal sies, "I dag vant Vang"

Vennisberget påska 2018.jpg

Uannsett hvor ivrige og romatiserende vi "Beitinger" blir så kan vi ikke stikke under rota at det vi anser som skikkelig god skikjøring på Beitostølen faktisk ligger i Vang, selv om det sitter litt inne å innrømme det. Raudalen Alpint, Mugnetind, Bitihorn og Fagerdalen tilhører faktisk Vangsgjeldinga. I dag var det duket for en ny "Vangspedisjon" og vi hadde to fjellområder i tankene, Vennis og Grindane.

Vennisberget påska 2018-3.jpg

Kulturlandskapet langs veien over til Vang er av en helt annen grad. Fra Beitostølen så svinger man av i Skammestein, over Eggeåsen(møkkavei) så mot Høre. I krysset tar vi som regel rett frem ved Høre Stavkirke. Veien herfra i passe stand, men landskapet og utsikten veier opp for slitet. Ta deg god tid for det er et landskap, en bebyggelse og utsikt verdt å ta inn. Vår ´97 Cherokee trives godt på veier som dette." Devi" takler den svingete, grusete og hullete veien perfekt. Avstanden til Grindane er ikke avskrekkende, men vi var litt sent ute så vi bestemte oss for å stoppe ved Vennis. Jeg "besteg" Vennis for 2-3 år siden og et minnet om at terrenget opp til tregrensa var overvelmende fint, gjorde avgjørelsen enkel. Det er tydelig at Vangsfolket tar stolthet i bevare kulturlandskapet sitt samt tilrettelegge for "turturisme". Innsteget til Vennis er nok mange, men vi bestemte oss for å parker ved ca 61.170983, 8.667870 Her var det plass til 5-6 biler og det var en ledig plass til oss

Vennisberget påska 2018-5.jpg

Etter 8 dager på toppturer ble det en litt "are we there yet" dag. Vi var uannsett veldig happy med avgjørelsen vår om å reise over til Vennis. Det var surt og kalt på Beitostølen og vimplene til Spar Beitostølen sto rett ut i frisk nordavind. Det var fortsatt kald snø, men vi kunne kle litt av oss på vei opp. Vi fulgte Hensåene opp til Hensfjellet og fant en stor fin stein som ga oss le fra det bittelille nordatrekket som var. Zuzana var noe usikker på formen videre så vi kosa oss i solen og spiste lunsj. I mangel på bedre navnkunnskap så ga vi dagens fjell navnet, "Glupetinden", 61.190903, 8.629184

Jeg gikk opp til toppen alene i dag, fordi "Are we there yet" hadde tatt tak i Zuzana, som hadde funnet sin "there". En liten, men mektig uttopping. Fra toppern var det en nydelig skue over er herlig landskapet. Vang, du er fin.

Påvei ned fra "Glupetinden" var det bratt, men fin snø og morsom skikjøring- Bratt innsteg.

Påvei ned fra "Glupetinden" var det bratt, men fin snø og morsom skikjøring- Bratt innsteg.

“its like skiing on the ocean- Zuzana”

Man kan trygt si at skikjøringen over Hensfjellet ikke var noen drøm. Hardt og skikkelig skavlete, men vi hadde store forhåpninger om bedre snø ned Hensåane. Vi fikk rett. I toppen var det hard fin snø homogen og vindpakket, men forutsigbar. Zuzana fikk lagt inn noen skikkelig drivende storslalomsvinger før vi kom ned til den virkelig gode snøen og noen powturns. Det er vel ikke en skikkelig tur uten litt fotoshoot?

Takk til Vennisfjellet og Vang i dag. Dere leverte i beste stil. Man kan trygt si at Hensåane er så fett skiterreng at vi kan kalle det #secretespot -Keep driving! Aldri nevn stedet for noen!

#secretespot - bare glem dette bildet

#secretespot - bare glem dette bildet

 
#itskneedeep if you carve it hard

#itskneedeep if you carve it hard

 
Magiske forhold

Magiske forhold

Fagerdalen- En nydelig randoneepark

Fagerdalen Chill-15.jpg

Fagerdalen er den lille fjellkjeden rett nord for Bygdin Fjellstue og er virkelig en nydelige forgård til Jotunheimen. Fagerdalen ligger plassert mellom Mefjellet(1386) i vest, Synshorn(1475) og Heimre Fagerdalshøe(1510) i øst. Om sommeren er dalen en nydelig turperle, men om vinteren vokser Fagerdalen frem som et mekka for korte toppturer.

Andreas og Karoline med diskuterer gårsdagens Cima Doppio rute.

Andreas og Karoline med diskuterer gårsdagens Cima Doppio rute.

Synshorn(1475) er den mest kjente og besøkte toppen i Fagerdalsmassibet. Hele topptursegmentet rundt Beitostølenområdet har blomstret raskere enn en Leopard som jager byttet sitt over savannene i Afrika. Det er topper som Synshorn, Bitihorn og Rasletind som får mest besøk. "Nordvestgrytene" på Synshorn og Bitihorn er mer oppkjørt i påska enn hva "Turistenløypa" på Beitostølen noen gang har vært. Om du utnytter tiden før juleferien, samt er tidlig oppe om morgen etter snøfall i vinterferien kan du nyte pudder til langt uti ferien. Spesielt om du har kunnskap til å ta egen linjevurderinger. Både opp og ned.

Alexander Kristensen "putting it down"

Alexander Kristensen "putting it down"

Jeg møtte Alexander Kristensen for første gang for noen år tilbake. Felles bekjent, Eivind Fossum hadde invitert med Alexander og svigerfaren til Bitihorn. Alexander hadde store ski, tunge støvler og baggy GTX-klær. En ekte freerider med en passion for nedkjøring. Alexander ga meg nok noen tvilsome skitanker der jeg sto i rando racegear, klar til start. I bolla ned fra Bitihorn var det en blanding av bristende skare og noen stølveldype pudderflanker. Det var sent i påska og det var oppkjørt som en potetåker. Jeg var først til toppen, men Alexander skulle først ned. Med 5 store supergsvinger iblanda noen huck-svev var han nede. Eivind fulgte tett etter, men la inn 3 "pow slashes". Med pottehjelm, skinnypants og 700g ski vil jeg si at det ble 15 storslalomsvinger, 1 SuperG sving, en semihuck over et steinparti og 2 "hottdoggerturns" med dobbelt stavitak før jeg kom ned gutta. "Respect- det går jo an å stå på ski med de tannpirkera"- Alexander K

“Respect- det går jo an å stå på ski med de tannpirkera”- Alexander K
fv: Karoline Gårdsmoen, Alexander Kristensen og Zuzana

fv: Karoline Gårdsmoen, Alexander Kristensen og Zuzana

Siden turen på Bitihorn har Alexander vært på reise, men i juleferien møtte vi hverandre igjen. I Fagerdalen. Gutta og Zuzana var på tur og med Frederik Kihle på laget ble det duket for noen fotoseanser. Tidlig i påska møtte jeg igjen Alexander. Denne gangen var det en tidlig morgen i Raudalen Alpin. Vi snakket om å få til en "sprekingtur" og Alexander ble invitert med på en rekogniseringstur, i forkant av Cima Doppio. Fremsiden av Bitihorn ble jogget opp(med sporlegger Zuzana i front) og "slushjaget" nedover. Det er bra å være på tur med Alexander så vi bestemte oss for å ta en hyggetur til Fagerdalen med Karoline, Zuzana, Alex, Øyvind og meg. Fjellheimen bringer frem nye vennskap, turgleder og opplevelser. Tusen takk og GOD PÅSKE videre!

Alexander finner linja si

Alexander finner linja si

Dagens mission var å ta 4 turglade sjeler med ut på tur for å finne godsnø, godvibber og godchill. Øivind H var også invitert, men etter noen litt udefinerte tekstmeldinger og et "OK" så var vi faktisk litt usikre på om han ble med. Zuzana og Karoline fant fort tonen og forsvant inn i "dalen" som to settere med oss gutta på slep. Det var trosalt Påskeaften i dag så Alexander hade pynta seg i en ullskjorte fra KASK-Live a little. "Style over function". Rett før toppen så kunne vi skimte en eksjibber, nå gubbejibber med neongrønne Langeboots, rammebinding og et "drop-the-beat-jamming headset". Det var Øyvind. "OK" meldingen betydde at han skulle med på tur, men startet å gå 40min før oss.

Karoline finner godrytmen

Karoline finner godrytmen

Fagerdalen er et sted for alle. Enten du er en hardbarka freerider på kikk etter ditt neste klippedrop, "O2snappende spandex-toppturjager" eller en nyfrelst "toppturer" vil du finne behovsdekkene fjellsider. Det viktigste i Fagerdalen er å nyte dagen, utsikten samt å finne drømmelinja di.

Uannsett hvilken fjelltopp du ender med å toppe ut på vil du ha utsikt til Gjendealpene mot nordvest, Falketind og Tyinmassivet i øst og Bitihorn i sør. Har du også et finjustert falkeblikk kan du muligens skimte Dovrefjellene også.


 

Fagerdalen

  • Høyeste topp: 1520moh
  • Lavest punkt: ca 1000moh
  • Parkering: Vipps 80kr (hele året)
  • Antall topper: 4 hovedtopper
  • Hvor: Nord for Beitostølen, ca 15 min i bil, Ankomst enten fra Maurvange og Valdresflya eller fra Beitostølen.
  • Når: Veien er Vinterstengt fra 03.01 til uke8. Nattestengt 20-08 fra ca 1.12-1.6

Uendelig med variasjoner. Normalruta opp på Synshorn ansees å være skredsikker, men ta dine egne vurderinger.

Mix it up!

En skitur er ikke bare bluebird og solskinn. En topp er ikke bare en topp. Det finnes utallige kombinasjoner og variasjoner på en skitur og toppforsøk-

På fredag som var, tenkte vi oss på en rolig topptur for åkicke ignang sesongen. Det var kald vind, surt i lufta, men et nydelig desemberlys og kald snø. Utsikten har vi sett før, men lysets spill i skyene og snøen kan gjorde en hverdagslig tur til noe helt spesielt. Vi hadde litt å drive med før turstart så det skulle drøye litt før vi var i Båtskaret. PÅ denne tiden av året har jo ikke solen kommet så høyt over horisonten så det kan være like greit å vente litt og dra nytte av solens varme.

Bitihorn fremside tidligvinter 2017.jpg

Det er snø på Beitostølen, men det er ikke tvil om at det er bedre snøforhold til langrenn enn topptur. Dessverre var det noen dager med mildvær som ødela litt for toppturmulighetene. Med tanke på at vi skulle legge inn noen nye anmarsruter til toppen så velgte vi så lette ski som mulig, puttet stegjern i sekken, en god dunjakke og en god lunsj. Planen var å gå opp en variasjon fra "Tyskerstien" som er en 3r om sommeren. Tøffe som vi var skippet vi klatreøkser. Et lite steg inn i renna så oppdaget vi stålis. Ja, skulle hatt disse øksen ja. Vi måtte snu, kaste inn hånkle, dra frem fredsflagget og kapitulere. Neste gang!

Bitihorn fremside tidligvinter 2017-8.jpg

Vi ga jo ikke opp, og vi fant en fin renne litt lengre bort. Her lå det overraskende fin snø, så vi skippet rett og slett toppen og satset på denne renna. Zuzana ofret seg og bleigjen på en hylle for å ta bilder. Hoppkort og stabile landinger er veldig moro.

Bitihorn fremside tidligvinter 2017-10.jpg

Når det litt kjipeforhold er det minst like vikig å komme seg ut, som det er når det er pudderbonanza. Det er her vi skille klinten fra hveten. Kan du få kontroll på gjennomslagssnø, skavler, råtten snø, is så betyr det at du gjør noe riktig med skiteknikken din. Har du det gøy under sånne forhold har du gjort noe med skigleden din. All ski er gøy. Det handler bare om å tilpasse seg og finne andre gleder. Som vi gjorde på denne turen. Rot litt rundt i skaran, ta på stegjerne, finn alternative ruter og lek i snøen. Belønningen? Du blir enda råere til å kjøre pudder og på dager som dette får du en nydelig utsikt, stillhet og en fin vinteropplevelse.

Bitihorn fremside tidligvinter 2017-9.jpg
Bitihorn fremside tidligvinter 2017-17.jpg
Bitihorn fremside tidligvinter 2017-11.jpg

Skaperbehov- en glede og onde

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt et behov for å lage, fikse og skru fra eller sammen noe. Mange personer, venner og familie har oppfordret meg, mange har forsøkt å stoppe meg.

Jeg er nå i nærheten av midten av 30år og det er moro å se tilbake på hva jeg har fått til, skapt og ødelagt. Ikke alle prosjekter har vært like suksessfulle, men sett stort på alt, så har det vel vært moro.

I 2015 var jeg på kanten til å bikke over og det skapte store forvirringer i livet mitt. Jeg måtte skape noe igjen. Jeg var fullstendig utkjørt på tanken av å gå til dagjobben. Et narkotiskbehov har jeg aldri hatt, men skaperbehov, adrenalin og endorfinbehov har jeg stadig "slitt" med og får man ikke påfyll går man inn på en dårlig vei. Det var på tide å gjøre noen endringer og finne tilbake til en lystbetont hverdag.

Jeg måtte rett og slett finne på noe og etter mye surr på Instagram #handmade fant jeg ut at lær, treverk og metall er noe ekte. Jeg ville fordype meg og fokusere på en av tingene samtidig, ville jeg etterhvert sette sammen alle 3 mediene. ANDREAS DAHL MULTIVERKSTED var født. Jeg valgte å fordype meg i lær først. Mange produkter ble laget og ikke alt ble like bra. Nå, i 2017 syns jeg selv jeg er inne på noe av det jeg anser godt håndverk. Det er stadig forbedring, lærdom å hente opp og mye glede

23622514_10159571903540453_1939259302924148134_n.jpg

Lenge har jeg og Trond sagt at jeg skal lage en ny rem til rifla hans. Les: Rifle = baby. I og med at jeg aldri har eid ei rifle eller hatt så mye med rifler å gjøre måtte jeg ha den den gamle remmen som mal. Trond, for oss som kjenner han, vet at han ikke kan gå uten å ha rifla si tilgjengelig til enhver tid. Det er alltid jaktmuligheter ett eller annet sted. Til slutt fikk jeg hvertfall tatt de målene jeg trengte samt at vi fikk bestemt oss for at jeg skulle lage en rem i 3D. Det vil si at den laget ergonomisk for bedre hold om skulderen samt bedre komfort. I tillegg så overrasket jeg han med en taske for ammo samt en slire til turøksa hans.

Skaperbehov: dekket (for nå)

Verksted søndag-2.jpg
Andreas Dahl Multiverksted var født

Turfilosofi og småturer

Forrige helg jobbet vi begge to, men vi var fortsatt gira på å finne på noe spennende denne søndagen som var. De siste årene har det bare blitt mer og mer tur. Korte turer, miniturer, eksepsjonelt korte turer, lange turer, månedsturer, fjellturer, overlandturer, JA, generelt mange turer til all slags områder med ulike mål og meninger.

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Asfaltsurf på vestlandet, Sommer 2017

Etterhvert som det blir fler og fler turer så er det ganske så ofte jeg får spørsmålet, "har du sluttet å jobbe, Andreas". Hehe, det er jo litt moro for jeg har en 100% stilling ved siden av alle turene. Som de fleste som kjenner meg så vet de nok at jeg er i overkant glad i legge ut bilder på Instagram.

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Toppet ut på BItihorn, Høsten 2017

Ikke alle turer trenger å være like store. Hva med en tur på vei hjem fra jobb?

Hverdagsmulighter Mange av bildene mine på Instagram er rett og slett fra turer på tur på vei hjem fra jobb. I bilen har jeg en kasse med en Jetboil, kaffe, bestikk og det som skal til for å lage en gode utemiddag. Jeg svipper innom en matbutik og kjøper enkel, god, norsk middagsmat. Grandis hører ikke med her

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Langs veikanten i Drammensmarka, Sommer 2017

Denne helgen som jeg innledet bloggen med så endte vi opp på Vardåsen for å klatre om Søndagen. Et herlig høstvær, men med noen regntunge skyer rundt oss. For å unngå å, gå oss fast på svaberget i regn så valgt vi en enklere, faktisk veldig enkel rute opp til toppen. Vi fikk god trening i taubruk, kilesetting og rapeller på ulike standplass. På vei hjem så svippet vi innom Holmen klatresenter og fikk ut det siste underamene hadde å bidra med. En fin fin bysøndag.

Vardåsen Høsten 2017

Vardåsen Høsten 2017

Høstklatring Bitihorn

Vi sov lenge. Faktisk så sov vi veldig lenge. Marte Høyvik hadde 30 årslag i går. Det ble ikke så veldig sent, men, "Guttakrutt" Kenzo og Fenriz er ikke helt "finttjuna" i magen om dagen. En etter en må de ut. Gjerne rundt kl 0130 for så en ny runde kl 0245. Det er mye som spiller inn på om klatringen skal bli bra og oppladingen med fest, magaskjau og lite søvn er ikke den otimale oppvarmingen.

Hvor går denne storyen? Jo, den går opp Bitihorn. Jeg vil ikke si at det var en anspent stemning i bilen, men det er ikke entusiasme hvertfall. På parkeringen møtte vi Bjørn N. Det er alltid hyggelig. Vi hører gamle klatrehistorier og ikke minst hvor god rypemiddagen hos Rolf var i går. Jeg har vært på middag hos Rolf så ja, den er SÅ god som BJørn sier.

Bitihorn Klatring høst 2017-8.jpg

Vi lette etter klatreføreren for Jotunheimen før vi kjørte avgårde, men den var ikke å finne. Planen var å freestyle opp en en renne vi ikke har gått før. For å gjøre historien kort: "SYYYKEN VAR IKKE PÅ PLASS I DAG". Bail etter 12m opp i veggen. Det var nydelig fjellklatring i stor stil, men den lett overhengende traversen ble for mye i dag. Det ble nedklatring og vi ga oss en nerveberoligende ascent opp en 3+ rute. Digg. Lunsj på toppen og mange gode klatremoves. Fin dag i fjellet.

Rutebeskrivelse: Sett nedfra så tar du den vanlige turiststien opp sørsiden av Bitihdn. Godt merket fra parkeringen i Båtskaret. Ca 30m min rolig gåing til innsteget. Når du kommer opp til platået med snåskavelen tar du til høyre ut mot fremsiden/stupet på Bitihorn. Har du klarvær i bunn så er det lett å se det lysegrønne feltet, ganske langt ventre på toppen. Renna går neste hele veien opp. Det er mange muligheter her og det er ingen spesiell rute man er bundet til. Velg og vrak. Jeg tar stort sett med kammer når jeg skal klatre på Bitihorn. Jeg mener det er vanskelig å finne gode kileplasseringer i dette området

Klatringen er ev enkel grad, men et fall er haserdiøst. Vi tar normalt ikke med tau og sikring på denne ruta, men denne gangen hadde vi det. Ett 50meter tau er mer enn nok. Det er en blanding mellom løs makkverk, skifer og fast stein. Moro? ja. God tur.

Skadi- Hun er tilbake

Endelig. Etter nesten 3 måneder med søking, høyt og lavt fant min venn, Espen en ny girkasse til Skadi. På klisjeaktig vis, fant han "kassa" gjennom en venn som kjenner en venn, som muligens hadde en stående på låven. Helt utrolig. Finndel.no, Finn.no og andre høggersteder ble ringt, mailet og tekstet. Ingen hadde noen kasse til Skadi. Ganske tydelig at en T4, Syncro, bensin var ikke den mest populære modellen under de mange produksjonsårene til T4.

Det er faktisk litt emosjonelt å få hun tilbake. Det er ca 20000km vi har hatt sammen dette året vi har kjent hverandre og eg har over 200døgn i bilen. Vi har sett Venezia, Dolomittene, Jotunheimen, Oslofjorden og mange, mange andre steder sammen. Vi har bodd i Vestmarka om hverdagen gjennom hele vinteren og vi har alltid vært klare for morgenstart. Selv i -20 C. Nå skal vi endelig nyte sommeren sammen.

En noe varm og svett Skadi etter hissige motbakker rundt Cinque Torre, Dolomitti, Italy

En noe varm og svett Skadi etter hissige motbakker rundt Cinque Torre, Dolomitti, Italy

SKADI- Det er godt å ha deg tilbake hvor du hører hjemme. På Landeveien!

Hrubá Skála a Hrad Trosky- Grov stein

Nok en fantastisk dag i Tsjekkia. En liten reminder før man reiser: gjør deg klar for nydelig mat og leskende pils i store mengder.

Klatringen i Tsjekkia er noe annerledes enn hva vi nordboere er vant med. Steinen man klatrer på er ikke beinhard granit eller lagdelt skifer. Husker du ossen sandslottet du lagde på stranden når du var liten? Det gjør du sikkert og da minnes du nok at fingrene ble full av sand når du tok på borgen du skulle forme. Det er sammme følelsen her. Steinen er kun hardpresset sandslott med nydelig og organiske former men frekvente "cracks" som skriker,"gi meg et forsøk din pinglete nordboer". På avstand ser det lekende lett ut, men når du nærmer deg steinen skjønner du fort at det blir en utfordring.

En annen liten detalje: Kalk og tradisjonell sikringsutstyr som friends og nøtter er bannlyst. Hvis du ikke får topptauet så må du lede opp. Med tau og slynger i forskjellige tykkelser med forskjellige knuter, hvor du vanligvis ville tydd til tradsikring. Det er også endel værrestriksjoner og om det har regnet så er det minimum 2 dager tørketid pga steintypen og slitasjeproblematik. Mer om dette kommer i senere innlegg.

Vi tilbragte dagen rundt Hrubá Skála- Stor stein. Her skulle vi ha klatret med faren til Zuzana- Ilja Rieger. Det øsregnet når jeg ankom Tsjekkia på Torsdag ettermiddag samt litt i går så da blir det noen tørkedager på oss. Når man tilbringer en lørdag i helstrøkent vær, kan man ikke forvente å være alene. Det er godt å h med lokal guide som kan vise meg alle de fineste stedene ute n å gå i tog for å komme dit. Takk Zuzana! Vi fikk tatt mange flotte bilder, men det var desverre for mye vind for dronen denne gangen så video og aerial foto måtte vi skippe. Under finner du noen utvalgte bilder fra dagens utflykt.